Hva forbinder jeg med Frankrike?
Hva forbinder jeg med Norge?

Fransk kyss – trenger ikke si noe mer.
Deilig croissants nytes av slanke kropper.
Språket flyter som bølgene på havet.

Politisk makt, politisk begjær, politisk utroskap-
og alt det samme uten «politisk» foran.
Emosjoner.
Emosjoner- litt ute av kontroll. Jaloux- raseri – romantikk – med mere.

Kunst.
Jeg ser for meg yrende kunstliv.
Film.
De er snåle. Fulle av mystikk og erotiske toner og undertoner.
St.Malo, Nice, Paris.

Midnight in Paris, Woody-film, taler for seg
Små kaféer!
American size er no-no!

Hjemme i mitt søte hjem henger et gigantisk bilde av Old Paris!
Eiffel duver i bakgrunnen, og stemningen er sørgmodig, romantisk, erotisk og håpefull-
alt på samme tid.
Det er fransk det.

Så; hva er det jeg forbinder med det norske?
Saklig. Ryddig. Kontrollert. Snill og grei. Sporty. Praktisk. Jordnær.

Selv i møte med en massemorder som truer vårt grunnlag og dreper uskyldige små,
så er vi samlet og dannet.
Kloke. Nære. Snille. Naive. Trygge.

Hvor gjør vi av det sinte?
En kollega av meg stilte spørsmålet undrende ut i lufta,
hvor ble det egentlig av sinnet etter massakeren 22.7?
I Fjellreven ryggsekken? tenkte jeg.
Vi er herlige på en måte.
Samtidig. Jeg vet ikke.
Er vi mer ensomme enn sydeuropeerne?
Mer sykemeldt for psykiske lidelser?
For vi skal klare så mye, uten å vise følelser i stor grad,
være perfekte på jobb og hjemme, og ha kontroll?
I do not know.

Men hva jeg trenger er inspirasjon fra Paris
Frankrike har mer å by på enn spesielle truser.
Jeg tror man kysser annerledes på toppen av Eiffeltårnet,
enn på toppen av Galdhøpiggen!
TIL PARIS, PLEASE!!!!!!!
You owe me one!!