Ikke bank-bank-bank på min dør.
Send et skriv i journal- som seg hør og bør.
Skriv klart, tydelig og godt.
Også kort.
Også fort.
Sett opp et møte online,
og se om vi får til noe en gang.
Kanskje ikke i dag.
Ikke i morgen.
Men en annen gang.
Ekteskap med datamaskinen er godt og trygt.
Kjedelig og innimellom stygt.
Da det fratar mye av den menneskelige kontakt,
og gjør oss utrent når ting skal bli sagt.
Vel, systemet skal beskytte.
Men hvem beskytter det mest?
Når det gjaldt, sto politiledelsen ustødig.
Fant ikke retningslinjene i farten,
datamaskinen treg- eller samarbeidet for sjelden.
Kan det gjelde psykisk helsevern også?
At byråkratisering hemmer godt tverrfaglig samarbeid.
At skjemaene fylles ut, sendes hit og dit, og for få dører bankes på?
Nei, tid for espresso. God fredag!
Kommentarer
5 kommentarer til “Byråkratisering som medisin”
Bare hyggelig det:)
Ja, jeg forsto det! Og jeg er så enig!
Vi så det tragiske ved politets system i rapporten, tenke selvstendig og være trent på det, hadde falt bort. Lærere sier at de sliter seg ut med stadig mer papirarbeid. Det er et paradoks, da papirarbeidet gjerne skal være til det beste for eleven, at de får sine planer tilpasset sine evner, etc, også står man i fare for å få motsatt resultat. Det bare synes ikke så godt….
Ritzer kan jeg tydeligvis lære mye av, og ser at det kunne passet i min oppgave, men den er allerede levert :-/ vel, takk for innspill! Som alltid!
Det heller vel mer i retning av at han uttrykker en bekymring over de ulempene som følger med standardisering, både innen helsevesen, innen byråkrati og utdanningsinstitusjoner m.fl.
Han bruker McDonaldsrestauranten som et eksempel, der alt er standardisert til minste detalj for å drive så kostnadseffektivt som mulig.
Den sosiologiske bekymring går generelt på at i alle rutiner og retningslinjer som blir gitt av de ulike samfunnsinstitusjonene, så faller den menneskelige delen bort. Ta for eksempel utdanningsinstitusjonene der mindre ansvar er gitt til studieveielederne og mer over på studentene. Likedan eksempelet tidligere med legens tilmålte tid til pasienten og føringer på hvilke spørsmål det skal spørres om.
Han og flere uttrykker altså en bekymring for at det menneskelige faller bort.
Selvsagt skal man stole på faglig ekspertise, det jeg mente var at utviklingen hadde gått i feil retning om man skulle begynne å detaljstyre psykologers arbeid for mye.
Nå er ikke psykiatrien kanskje et veldig godt eksempel da.
Han Ritzer, tenker han at byråkratisering er effektivt, eller kritiserer/ironiserer han over det?
Jeg lurer liksom på hvem som fant opp alle retningslinjene på data, og fant på den lure idéen om at lesing kan erstatte øvelser, at dokumentering ikke går på bekostning av noe, etc.
Jeg lover at jeg bruker over 50% av min arbeidstid med dataen! Og jeg skriver raskere enn de fleste, tror jeg…
Og ja, tenke seg til å skulle støtte seg på den faglige ekspertise, gjøre folk beredt til å tenke selv og være fleksible i samarbeid. Det ville jo gått helt galt, nei- best å stole på dataen! ….og manualer!
Ritzer (1993) hevder også at byråkratiseringen har nådd helsevesenet med effektivisering som mål.. En lege har nå tilmålt tid med hver pasient og har også føringer ovenifra om hva han skal spørre pasienten om.
Det ville vel vært nærmere et skrekkscenario om psykiatrien skulle legge noen føringer på hva som skulle bli snakket om i terapitimene.