Hun fryktet å tenke stygge tanker. Det kunne jo bli til virkelighet.
Inntreffe.
Hun ble redd for at tankene hadde enorm kraft.
For hun hadde jo hørt det; at tankene har kraft.
Hun forsøkte å dytte kjipe eller uakseptable tanker ut av bevisstheten.
Hun holdt det nede, men kraften ble større i andre enden.
Plutselig ble det en indre kamp mot tankene.
En dum kamp å kjempe?
Tanke-handling diffusjon
Det å tenke noe er ikke farlig.
Det er viktig å vite.
Ingen tanker bør dyttes ut av bevisstheten.
Det å tenke noe får ikke ting til å skje.
Det er en avstand mellom tanke og handling.
Det henger sammen, men dette går ikke på automatikk.
Det er en fri vilje oppi det hele. Vil jeg handle på idéene- eller ikke?
Greit å vite, er det ikke?
I hvert fall hvis du er redd for at det å tenke ting er skummelt. Vondt.
Eller gjør deg til et dårlig menneske.
Har du tanker du ikke liker?
Vel, ikke forsøk aktivt å få dem vekk.
La dem passere, som et tog som du ikke trenger hoppe på.
Toget du velger å hoppe på, er toget du har tro på fører deg rette steder.
For eksempel toget om å respektere andre ved å gjøre en innsats for dem?
Toget som leder til det å bli bedre på noe du vil holde på med?
Toget om å øke kunnskapen din og bli sterkere?
Det viktige senteret for beslutninger
Executive funksjoner i front på frontallappen i hjernen har en nyttig funksjon i å velge hva som skal være fokus i bevisstheten, vurdere konsekvenser av handlinger og i problemløsning og beslutningstaking. Det er hjernens tavle, hvor viktige ting settes opp! Der gjør du mange valg om hvor du skal sette inn støtet. Det valget er verdifullt.
Dårlige tanker, som at jeg får ikke til noe– jeg er håpløs, jeg misliker alle mennesker, eller lignende- de kan vel få passere uten at grensekontrollen tar en nærmere sjekk. Synes du ikke? Klart, hvis du tenker mange selvkritiske tanker eller andre-fiendtlige tanker, så kan det være verdt å notere seg det. Jobbe med det og finne ut av hva det handler om. Innsikt i de indre mekanismene kan lede til et rausere selv. Men, man har også en mulighet til å styre seg ut av grublingen, ikke ved avledning men ved å forsøke å velge ting som er gode for en.
Et eksempel
La oss si at du er syk. Og du frykter at tankene om at du alltid vil være svak, syk, annerledes faktisk gjør deg dårligere. Du forsøker å dytte negative tanker unna, og prøver desperat å tenke positivt. Positivitet har du lært er nyttig. Men det går ikke, for det er ikke reellt. Du klarer ikke bare å endre tankegang fordi du vil. Så du blir trist fordi du ikke tenker positivt.
Men la oss si at du lar tankene om at du alltid vil være syk få være der. «Velkommen inn, men du blir ikke min æresgjest». For ved siden av forestillingen om at du alltid vil være syk, kommer tanken om hvordan kan du få et godt innhold i dag nå som du faktisk er syk? Du vet at kreftcellene, angsten eller smertene er der, men du er jo ikke bare syk, ikke sant? Du er jo også forstatt glad i litteraturen din, er du ikke? Den friske luften ute? Høstbladene? Du er fortsatt glad i samvær med dine nære – er du ikke? Finne ut av gåter? Film? Musikk? Du liker fortsatt glimtet i øyet ditt- ikke sant?
Side om side med triste tanker er ofte også andre tanker.
Kanskje, i hvert fall, og det er jo lov å lete?
Valget
Akkurat som at du velger med omhu hva du vil bruke tiden din på, hvem du vil omgås, hva du vil studere eller jobbe med- ja; så kan du også forsøke å velge hvilke tanker som er av spennende kraft som du vil ha forstørrelsesglasset på- og hvilke som ikke er verdt din verdifulle oppmerksomhet.
Men om du tenker negative ting, vonde ting, fryktelige ting- vel så gjør det da. Og la det gå som et tog med dårlige seter i. Du velger luksustoget etter, som leder til grønnere sted.
Håper kvelden blir fin. Og er den ikke fin, så er den ikke fin. Det kan jo bli annerledes i morgen, kanskje?
Les også:
Tankekverna på billigsalg
Kommentarer
7 kommentarer til “Tankens kraft. Tankens begrensning.”
Jeg er overbevist om at boken the Secret og tankegods av same art leder til at mange blir vettskremt for sine egne tanker og havner i en usunn kamp mot sine egne tanker som er det motsatte av mindfulness. Jeg tror også mange får uheldige syn på sitt eget ansvar for å ha frembragt sine egne problemer ved å ikke ha tenkt positivt nok. Når folk ser det å bli påkjørt som noe de egentlig ville selv fordi de har sendt ut tankesignaler om det, alt som skjer deg kontroleres jo liksom egentlig av hva du tenker, så får man lett litt problemer.
Jeg har en ide til deg. Ta en titt på New Age skriverier på nettet eller i blader som Visjon og Alternativ Nettverk og se etter problematisk bruk av tenk positiv grep og kognitiv terapi lignende grep og skriv om det på bloggen din.
Viktig! å huske på individets ansvar og frie vilje, og evnen til å se seg selv på en tydelig måte, øker med å tilegne seg kunnskap om gruppeprosesser. Det er interessant hvordan beslutninger i grupper kan lede helt på avveie, selv av de klokeste hoder, grunnet mekanismer som konformitet og andre gruppepress-mekanismer. Andre prosesser kan være mobbing, hvor man blir med kanskje av frykt for selv å bli utstøtt eller bare goes with the crowd. Det er vel der vi har noen helter i historien, de som har klart å styre unna ondskapens handlinger, ved å ha overblikket og velge andre veier- selv om det koster dem dyrt. Modighet.
Jeg hadde en barneskolelærer som sa: vil dere vite definisjonen av en god venn? Det er den som blir igjen etter at alle de andre har gått. Det er jo noe i det, å være bevisst sine handlinger, både som individ og som del av et samfunn.
Leste en interessant bok da jeg leste kriminologi, om såkalte ‘outlaws’. De kriminelle synes for de ikke-kriminelle å helt mangle normer og rettferdighetssans. Men det er ofte feil, i hvert fall i gjenger. Der er det egne gruppenormer som ofte følges strengt, og en egen moralfilosofi. Individet har samvittighetsfølelse, men ofte mangelfull overfor ‘ut-gruppen’.
Men tilbake til tankenes kraft, de sterke tanker har en kraft. De destruktive tankene likeså, men de er det viktig å ikke frykte for mye, da det er mulig å ikke handle på det. Sterke frie nye tanker og idéer- det kan derimot få æresplassen, for personlig vekst. Vekst er positivt og energiskapende. Stagnering er passiviserende. Enig at å tørre å tenke nytt og litt videre er viktig, og det er i grunn det motsatte av grubling.
Han sier videre at til tross for at vi er individer som skal både være lydige og konforme, samtidig skal huske på at vi har en indre fri vilje.
Sartre (1946) sier at vi mennesker ikke må handle i det han kaller «ond tro».
Det vil si at hvis vi vet at noe er galt, så har vi et eget ansvar for våre handlinger uansett om omgivelsene skulle forvente av oss denne handlingen.
Mer folkelig sagt så blir det at vi skal følge samfunnets normer og regler og være lydige, men samtidig være klar over at selv om samfunnet drar oss i en retning og også er med på å påvirke våre valg, så har vi alltid et eget valg om hvilke handlinger vi skal foreta oss.
Vi kan ikke fraskrive oss selv ansvaret for våre handlinger selv om det i et samfunn eller i en kultur skulle ligge føringer om hva som er rett og galt.
Ved å utføre en handling og etterpå si at: «Det er jo sånn man gjør», så svikter og fornekter vi vår egen individualitet.
Dette er noe grunnleggende trekk innenfor Eksistenialismen.
«Komfortsonen» brukes en del i mitt fag, høres ut som en nær slektning av «ok-tilværelsen». Jeg mener at det er viktig å tørre å utforske ting utenfor komfortsonen også, utenfor hva som en tror gruppen tåler, utenfor sikkerhetsnettet om å bli likt hele tiden. Dette er hva ‘autonomi’ handler om, det å tørre å hevde sin mening når andre mener noe annet, det å velge en vei som ikke er allfarsvei. En kan være autonom ved å velge de opptråkkede stier også forsåvidt, dersom det er indre styrt. For noen ganger har jeg sett at individer er så opptatt av å skille seg fra saueflokken at de for å bevise sin unikhet velger den ensomme vei. Da kan det være vel så mye styrt av behovet for anerkjennelse eller frykt for å være alminnelig, som indre styrke…. Men ‘ekstasen’ var interessant at Berger omtaler. At det er en indre lykke over å velge selv, stå for noe selv, og ikke bare dilte etter og føye seg…. Eller mener han at ved å tenke selv og kreativt vil det alltid komme noe unikt eget? Jeg har ikke lest det selv, bare smaker på teorien, for noen ganger har jeg møtt unge mennesker som leter etter det geniale, men som ikke har det helt i seg. At de bør heller jobbe med å godta A4-idéen, om at det er godt nok å være alminnelig? Jeg vet ikke…… hva sier han videre?
Takk for dine refleksjoner, Eva Jacobsen. Refleksjonene fortsetter ved lesing på fagbloggen din! Nyttig og spennende!
Positiv psykologi tror jeg er en nisje som passer godt i blant annet organsisasjonspsykologi, hvor målet ikke er behandling på noe vis – men øke arbeidsglede og innsats, jobbe omkring motivasjonsprosesser og finne gnisten.
Men i terapisettingen kan jeg få piggene ute av positiv tenkning, absolutt. Det er viktig at kart og terreng passer liksom. Positiv psykologi har bidratt med nyttig kunnskap om de indre mekansimene, tankenes og følelsesens interaksjoner, men mest av alt- i møte med den andre, venn eller klient, så må det handle om aksept og forståelse av «her og nå», og jobbe videre derfra.
Ingenting er verre enn «det fins ikke dårlig vær – bare dårlige klær» når en står der kald, småsyk og sliten. Det verste med sånne positive vinklinger er at de jo ofte har rett, det gjør det liksom bare ennå verre 😉
En annen ting som jeg synes er interessant er når individet tenker utenfor gruppen. Når individet velger sin egen veg og ikke lar seg begrense av gruppen ,men velger å søke og oppdage nye sannheter.Dette omtaler Berger(1963) som å forlate «ok-tilværelsen» til fordel for «ekstasen», som er det å finne sin egen veg.
Veldig viktige ord. I min praksis som psykolog har jeg erfart at det gjerne er veldig snille og ansvarsfulle mennesker som blir forskrekket av aggressive eller negative tanker og som ved å prøve å ikke tenke dem oppnår akkurat motsatt effekt. De blir bombardert av akkurat disse tankene og får dårlig samvittighet for å tenke dem. Heldigvis finnes det mange måter å forholde seg til tanker på, og det er bra at psykologer ikke bare hele tiden pusher ideen om positive tankers kraft. At mange har opplevd det problematisk å få beskjed om å tenke mer positivt går klart fram av debatten som fulgte blogginnlegget mitt om positiv psykologi http://dinpsykologonline.wordpress.com/2012/07/23/har-positiv-psykologi-blitt-en-parodi/