Svake mennesker
Svake menneske, jeg sier.
Du svake menneske.
Hvorfor er du så svak?
Hvorfor er du så svak?
Ja, du dummer deg ut sånn som du gjør
For du, du røyker, jeg sier
Oh du, du drikker
Hvorfor er du så svak?
Hvorfor er du så svak?
(Gry Jannicke Jarlum, VG-lista topplåt fra 1982)
Bloggen i dag handler om gruppepress, å tørre si nei, tåle å stå i mot press som er negativt
Som i teksten over.
Svakhet er å følge med strømmen, dersom strømmen går i negativ retning.
Ikke så dumt med påminnelser om gruppepressets effekt på individet.
I grunn.
Vi vet alle den skamfulle historien til folk som har blindt fulgt sin leder.
Selv når lederen var en despot.
Og kanskje nettopp derfor.
Fordi diktatorer ikke oppfordrer til egentenkning, utdanning og autonomi.
Det er diktaturenes største fiende.
For å klare å stå i mot ruspress, sexpress, voldspress, kriminalitetspress, mobbepress, med mere:
Kreves kunnskap
En god dose tro på egne holdninger
Egen evne til å ta beslutninger
Tørre å stå på egne ben
Selv om du må stå alene
Svakhet er en egenskap få av oss liker å besitte
Likefullt, vi er det vel alle mann.
Det er øyeblikk vi ikke handler etter beste evne.
Hvor vi baksnakker, mobber, viser arroganse.
Hever oss over andre, for selv å skinne.
Skipsrederen: Her; se å bruk det til noe nyttig!!
John Fredriksen skapte overskrifter da han foran kamera viftet med 1000-lappen foran den narkomane tiggeren.
Her- du vil ha penger?
Javel.
Her; se og ta ansvar for ditt liv.
Den ustøe tok i mot 1000-lappen, og takket ydmykt.
Mediene felte dom over skipsrederens arroganse.
Men det gjorde ikke den ustøe.
Han mente at han hadde lært noe i dette møtet.
At han ble vekket.
Jeg skulle likt å vite resten av historien.
Men tviler på at det var nok til å få heroinen ut av systemet.
I så tilfelle får behandlingssystemet lære av tydeligheten i budskapet.
Vi er vår egen lykkes smed.
Endring er vanskelig
Da jeg jobbet med ruslidelser ble jeg litt forundret.
Mange hadde historier om at de aldri har fått god hjelp.
I alle år.
På alle nivå.
Samtidig satt vi der, med pasienter som til stadig uteble fra behandlingen.
Da kan man kjenne på en maktesløshet.
Timen er satt av. Man har gjort sine forberedelser. Det er en plan.
Alkoholen skal vekk. Barna lider. Kona likeså.
Men akk, smell gang på gang.
Er det mulig? tenkte jeg i mitt stille sinn et par ganger.
Er det mulig?
Jeg kunne ikke likegodt sette på Jannickes sang.
Godt oppdratt i empati. Forstå. Genetisk sårbarhet for avhengighet. Vanskelig indre liv,
grunnet komplisert oppvekst. Mange indre fiender. Sug etter å selvmedisinere.
Jeg kunne forstå og forstå.
Jobbe og jobbe.
Men målet virket fjernt.
Som behandler nr 20 i rekken. Ofte.
Ofte kjemper mennesker med avhengighet harde indre kamper.
De vet hva de bør. De føler at de ikke evner å gjøre noe med det.
Ta skrittet fullt ut. Erkjenne at problemet er der, og gjøre aktive skritt for å komme ut av det.
Når man først har begynt en hverdag med rus, da er det vanskeligere å slutte,
dag for dag.
Avhengigheten begynner å leve sitt eget liv.
Og hjernen trenger etterhvert rusmiddelet, mer enn det trenger mat.
Så dagens motto,
spesielt til ungdommene,
tør å si nei
sette grenser
ta vare på din kropp
og din hjerne
for… det er i grunn bare du som kan gjøre den jobben!
Til slutt
Sterke mennesker er for meg de som er ærlige med seg selv,
som vedkjenner seg et bredt spekter av følelser,
innrømmer usikkerhet og tunge stunder.
Ser at bagasjen preger dem.
Ser sitt eget bidrag i sine relasjoner.
Forsøker å overkomme hindre.
Tar i mot hjelp.
Leter etter nye stier der hvor blindveiskiltet synes å stå.
De som gråter når de er triste.
De som skaper når de er nede.
Sterke mennesker er også de som kan se ydmykt på andre menneskers liv.
Fredriksen kunne godt gi tusenlappen han.
Kunne godt sagt de samme ord.
Men forskjellen på sterk og svak her, var etter min mening måten det ble gjort på.
Ovenfra og ned.
Her, se og skaff deg et liv. Du lille.
Hvis han hadde tatt han i hånda. Sett han varmt og tydelig i øynene.
Levert 1000-lappen med et budskap om at ting kan endres.
Gode ting kan skje.
Vel, da… hadde han vist styrke.
For budskapet er egentig fint.
Man kan skape noe godt, på tross av vanskelig start, vonde opplevelser og dårlige handlinger i bagasjen.
En straffedømt kan velge ny vei.
Ikke lett.
Men mulig.
Ikke lett.
Men mulig.
Litt av jobben kan gjøres hos psykisk helsearbeideren.
Mesteparten av jobben gjøres der ute i det virkelige liv.
Kommentarer
4 kommentarer til “Svake mennesker”
Det har vist seg at de som tidligere ble kalt løvetannbarna, har minst en hjelper.
Altså, de barna som har vokst opp under svært vanskelige kår, og helt alene, klarer seg ikke godt.
De som har hatt minst en trygg voksen, være seg lærer, nabo, klarer seg oftere.
De har et fristed hvor de kan slippe beredskap, slappe av og få tilbake følelsen av trygghet.
Det å måtte være i beredskap i hele oppveksten styrker ingen. Det svekker.
Har ingenting med svakhet/styrke å gjøre.
Handler om overlevelse, ikke å leve.
Man kan jo spørre seg selv om hvordan man selv ville ha fungert om man skulle henge i et tau i en fjellvegg i ubestemt tid.
Hadde man funnet styrke eller hadde man følt seg svak, eller hadde man vært i beredskap?
Styrke til å klare seg, kan komme etter man har anledning til å slippe beredskapen.
Mye er tilfeldig og mye er ren flaks.
Klarer man seg ikke etter tunge oppvekstvilkår, er man aldri svak.
Man har rett og slett aldri fått rom til å få fred.
Syns ofte det brukes så fæle begreper jeg.
Skulle ønske kategorisering og klassifisering av mennesker, som er enkeltindivid og unike alle som en, ville ta slutt.
Det handler sjeldent om «det mennesket», det handler om den som vil/skal hjelpe.
Ja, sant det med løvetannbarna. Viktig forskning, da man kan vite at dersom man har stilt opp litt ekstra for en liten en i vanskelig hjem,
har det aller mest sannsynlig vært verdifullt. Enig i at sterk og svak er fæle begreper. Bloggen var ment litt som oppgjør mot den dikotomien. Med påpekning om at styrke ikke er å være robot eller ha mye penger, men å være menneske, et helt ett sådan og jobbe for å være et godt et.
Motorbåten er et godt bilde, og om det er medstrøm og motstrøm. Ta Mandela, som kommer smilende med ryggen rak ut fra et liv i fangenskap, fortsatt bærer av de samme holdninger om antirasisme og likeverd. Løvetannsbarna er et annet eksempel. De, som løvetannen, klarer å få til å blomstre på sitt vis, på tross av å ha vokst opp uten riktig eller god næring. Noen knekker får vi alle, og da liker jeg sangen barna mine synger for tiden. «For jeg vet, at du vet, at en gang er det jeg som trenger deg, men når er det du som trenger meg…» Motstrømmen kommer, enten ved et helt samfunn som får prøvd seg i dårlig økonomi, eller krig, eller personlig motstrøm så som vonde opplevelser, tap og brudd. Da er det ikke alltid motoren holder så godt.
Vellykkethet og styrke ja, nei det er ikke sånn i mitt hode nei… Men jeg beundrer jo de som har mye klokskap og tør sette seg høye mål i viktige samfunnsposisjoner, som bidrar etter beste evne, og jobber for sak og ikke bare hviler på laurbærene!
hilsen meg
Interessant innlegg.
Jeg er litt opptatt av å skille begreper, og la dem få sitt riktige navn. Og jeg opplever at begrepet styrke i blant bli tolket feil. Det blir lett sidestilt med ting som vellykkethet. Men det er vel kanskje en sannhet med modifikasjoner at de to tingene er en og samme sak. Slik en båt trenger mindre motorkraft medstrøms enn motstrøms, så handler kanskje menneskelig styrke mindre om hva en lykkes med, enn hva en står i mot.
Tusenlappen du nevnte husker jeg at jeg reagerte på. Jeg opplevde det mer som en maktdemonstrasjon enn enn et uttrykk for empati.
Ha en fin helg.
Bjørn