Slett tilbud i psykisk helsevern
21 Nyhetene kom med et viktig tema igår.
Hovedinnslag at mange tusen mennesker venter på psykologhjelp.
Barn og unge, voksne og gamle.
Viktig tema.
At mange strever.
At det er for få psykologstillinger.
Bakvendt at mange døgnplasser legges ned.
Begrensninger ved et poliklinisk tilbud.
Men der stopper min heing!
Innslaget bar preg av at pasienter venter og venter.
Tar livet sitt i køen.
Venter og venter.
Og får så lite når de er kommet i mål.
Realismens kår: hard jobbing
Det er en jobb å gjøre å heve frem realismens kår i psykologbehandling.
Det er ingen kur som tilbys.
Det er hard jobbing, i og mellom timene.
Motivasjonen må være tilstede.
Og ikke alle nyttegjør seg av samtalebehandling.
Det tilbys ikke langtidsbehandling.
Det er kortvarige behandlingstilbud,
og det må de i køen få vite om.
Pasientrettighetene
Det er heller ikke lenger en kø.
De har fått vurdert når de skal få hjelp.
Og ved fristbrudd kan de gå andre steder, uten økonomisk tap.
Pasientrettighetene står sterkere enn noen gang innen det psykiske helsevern.
Tilbudet kan diskuteres.
Men når hovedpersonen som blir intervjuet på Nyhetene er en ung mann som klager på
at han har fått 17 forskjellige psykologer på det året han har mottatt hjelp.
Vel, da tenker jeg, hvorfor ikke snu det rundt?
17 psykologer har forsøkt å hjelpe ham?
Det er ikke rent lite?
Og det passer ikke helt med fokuset i reportasjen, som handler om det lille tilbud.
Dersom 17 psykologer har vært innom uten å gi effekt,
kan det hende at han ønsker noe annet enn psykologhjelp?
Døgninnleggelse sa han.
Hvilke forventninger har han så til døgninnleggelse.
Psykolog for alle
Det er viktig med realitetsorientering på hva psykologhjelp faktisk handler om.
Hva det offentlige kan tilby. Og når man heller bør ty til de generelle råd,
som god sosialisering, prate med venner, bevege kroppen, øve hjernen og tåle at nedstemtheten er dominant i perioder.
Jeg vil si så mye som at det for sjelden brukes helsesøstre på skolen, helsestasjonen, samtaler med den gode nabo,
høre med foreldre, trene på å stå opp selv når mørket tynger sinnet. Psykologtimer er et av flere aspekter, de terapeutiske metoder som har vist seg å ha effekt, dersom alliansen er på plass og motivasjonen likeså.
Negativt fokus – igjen
Der hvor jeg jobber synes jeg alle selvmordstanker tas på høyeste alvor.
Ved dype depresjoner, psykoselidelser, eller lammende angst, gis det tilbud om hjelp med kort frist.
Barn og unge får aldri lenger frist enn 3 måneder, dersom de vurderes å ha rett til helsehjelp.
Det tilbys en rekke behandlingsformer, men det er ofte korte løp.
Alternativet måtte være mange flere psykologstillinger i det psykiske helsevern.
Noe som koster penger.
Men at det er så ille at en ung mann med depressive tanker ikke blir innlagt til en sykehustilværelse, og kun får 17 psykologer, .. det var vel litt slett arbeid å ikke også heve frem at her har tydeligvis mange fagfolk engasjert seg og vurdert hva god helsehjelp her er. De 17 har vurdert det annerledes enn den unge mann. Og slike vurderinger er en del av jobben vår.
Blant annet kan en vurdering være at ved lette til moderate depresjoner vil en jobb gi ham en raskere tilfriskning enn en sykehusinnleggelse, basert på forskning.
Noen ganger er jeg glad i media. Andre ganger tenker jeg: hvor blir nyansene av?
Det må ofte sies det som er helt grunnleggende, for å unngå misforståelser.
Ja det er viktig at psykisk syke skal få et tilbud,
medisinsk og psykologisk. Det er alle enige om.
Ja, svært mange får hjelp og opplever nytte.
Ja, det burde være flere psykologstillinger hvis økonomien hadde tillatt det,
for å kunne jobbe lenger med noen. Men inntil videre er realiteten som den er.
Kommentarer
2 kommentarer til “TV2 med slett arbeid… «kun» 17 psykologer”
Hei:)
Er spesielt enig i det du skriver om at: «Det er kortvarige behandlingstilbud, og det må de i køen få vite om.»
Har erfaring med helsevesenet selv, og må si det var et sjokk da jeg som ung jente opplevde depresjon og ble tildelt fire timer terapi. (Resten var utredning.) Hadde noen fortalt meg at det var det vanlige antallet timer, ville jeg vært forberedt med mer realistiske forventninger. Et ungt sinn trodde psykologen kunne hjelpe med «alt».
Slik jeg forsto det i ettertid, hadde jeg og psykologen to forskjellige mål. Mitt mål var å få et godt liv igjen. Hennes mål var å få meg til å tåle nedstemtheten. Mye ble «normalisert». Kombinert med håpløshetstenkningen min var det en dårlig ide. Det endte med et syn på framtiden som evig, uutholdelig lidelse. (Og akkurat slik skulle det være, det var jo «normalt»!.) Misforståelser kan også skje i terapirommet.
Det endte med en psykose en stund etter, og da var tonen fra helsevesenet en annen, som er en helt annen historie.
Det jeg ville fram til er at det å råde til å «tåle at nedstemtheten er dominant i perioder.» kan gå for langt i enkelte tilfeller.
En ting til. Du skriver at «Det er viktig med realitetsorientering på hva psykologhjelp faktisk handler om.»
Det får meg til å spørre: Hva handler egentlig god psykologhjelp om? (Jeg spør deg 🙂 Og hvem definerer det?
Utrolig spennende blogg:)
Vennlig hilsen ung jente
Hei, takk for nyttig kommentar. Det såkalte brukerperspektivet er kommet mer i front hos psykologene. Det vil si å spørre klienten som søker hjelp om hvordan samtalen ble opplevd, hva som var mest nyttig og om det var sentrale tema man ikke kom i gjennom. I tillegg til det er jeg opptatt av at man innledningsvis spør klienten om dens forventninger til terapien. Les gjerne siri gullestads innlegg under fagtipsene mine, «psykologen lover ikke lykke». Når det er sagt må det også nyanseres. Amerikanske psykologer skal være dyktigere som yrkesgruppe sett under hele til å gi håp, indusere håp, fokusere på håp, til klienten. For eksempel ved traumer,si at uansett hvor grusomt og tungt, så kan det jobbes med og slutte å invadere sinnet ditt. Det er viktig med aksept av tingenes tilstand, men deretter også jobbe med å påvirke fremtiden i nye retninger. Nye og bedre retninger.
Hva et psykologbehandling. Oj, du spør jo godt!
Det er mer enn en god relasjon hvor man får pratet gjennom ting, selvom det er kjernen. Det er mer enn Carl rogers: empati, allianse, omsorg. Det er også en metode. Det er en metode med omsorg og endringsmål i bunn, og teknikker for å få det mentale liv på annet spor. Psykologer tilhører ofte ulike leire. Psykodynamisk metode, kognitiv atferdsterapeutisk metode, narrativ metode, dialektisk atferdsterapeutisk metode, korttidspsykodynamisk metode, psykoanalyse. Alle disse vil ha sine rammer, sine teknikker, men ofte samme mål, som Freud skal ha ment: god psykisk helse handler om et godt fungerende arbeidsliv/ arbeidsevne og evne til å etablere nære relasjoner over tid. Målet er ofte symptomlette, men veien dit et ulik.
Les også: fastpsykologen, der jeg hevder at det er de kortidsrettede tilbudene som får forrang. Noen klienter passer det for, et atferdsterapeutisk perspektiv, men ikke alle, tenker jeg……
Jeg blogger gjerne mer om dette tema, store spørsmål du sier, og kanskje vil andre psykologer svare noe ulikt meg.