Vi er alle tilgjengelige på vår telefon.
Få har fasttelefon. Hvorfor skulle vi ha det?
Vi trenger ikke sitte hjemme for å nås.

Men, hvordan er det for oss å ha telefonen på lomma?
Noen ganger vil vi kanskje slippe å være tilgjengelig?
Men er det bare å slå den av – slik telenor-reklamen sier?
Eller må vi faktisk unnskylde det litt?
Og blir folk i såfall bekymret, hvis de kommer rett på svarer i timer i strekk?

Og sist, men ikke minst: KLARER DU Å SKRU DEN AV? LEGGE DEN HJEMME?
KLARER DU Å LA VÆRE Å SE PÅ DEN, HVIS DET PLINGER? SJEKKER DU DEN CA …. HELE TIDEN?
BLIR DU UROLIG NÅR DU IKKE SER DEN?

Lever vi egentlig i et hyperaktivt samfunn? Hvor vi alle har litt ADHD?
Hva kjennetegner hyperaktivitet? Vansker med å samle fokus. Lett distraherbar av andre stimuli.
Vansker å luke ute irrelevant informasjon. Uro i kroppen, grunnet manglende fokus. Manglende fokus, grunnet uro i kroppen. Behov for at ting skjer. Rastløshet. Behov for raske responser. Utålmodighet.

Er vi en gjeng med hyperaktive voksne? Som aldri lenger vil ha roen til å vente på noen ord på et ark?
Som aldri lytter med hele seg? Som alltid har tanker og fokus flere steder? Som aldri vil vente på feil sted, for 1 sekund over plinger man på? Som aldri vil ta feil av tiden? Som aldri vil gå seg bort, for kartet på smartphonen viser vei? Inntil…batteriet er tomt, og vi leter og spør etter lader. Noen kan jo ønske å nå oss, og ingen vil lenger vente. Ingen har tålmodighet.

Multitasking tapper oss
I siste tidsskrift for Norsk Psykologforening leser jeg forskning som indiserer at Multitasking-samfunnet reduserer læreevnen.

Vår oppmerksomhetsevne er svært svært begrenset.
Den er som en lyskaster. Alt utenfor fokus noteres ikke ned.

Klart du klarer å gjøre noen enkle ting samtidig.
Automatisert enkel atferd. Men ikke komplekse ting.

Vi mennesker er ikke laget i år 2000 (e.Kr).
Vi er en gammel art, og endringer går nokså tregt.
Hjernen vår er visst ikke særlig endret de siste 10.000 årene…
Men det samme kan vi ikke si om samfunnet, for det er endret drastisk på de siste 10!

Og vi multitasker og multitasker. Mer enn noensinne.
Mye grunnet den digitale mekaniske bestevennen. Den som vi har med oss på lomma.
Den som har all informasjon. Nyheter og sosiale medier, været og togtider.
Mail og sms. Man kan til og med ringe med den.

Og vi må bare sjekke, vi må bare ta telefonen, svare mailen, ….
Må ha det – bare må ha det—

Tilgjengelighet online – avhengighetsskapende?
Fler og fler tilfredstiller faktisk en avhengighetsdiagnose på online-medier. Dette i følge senere forskning.
Den nye mobile enheten får en del av skylda.

– Disse bruker sosiale medier på en tvangspreget og overdreven måte.
– Får problemer med helse, yrke, akademiske prestasjoner og relasjoner.
– Kvinner og yngre personer rammes mer enn andre.
– Foreløpig ingen veldokumentert behandling for denne lidelsen.
(Referanse, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2013, 50).

Hvem er rammet? – Ikke jeg….
Vel, i grunn bør jeg ikke besvare dette spørsmålet selv.
Ikke du heller, om deg selv.
Det er et spørsmål du kan stille din kjæreste, ektefelle, dine barn, din arbeidsgiver.
«Synes du at jeg ser for mye ned på telefonen min?»
Hvem av oss vil få et ærlig «nei»?

For mange sier til meg at uten Iphonen er jeg naken, uvitende og urolig.

Ta kontrollen tilbake
Det er godt å ha smartphonen ved vår side en mørk vinterkveld i grisgrendte strøk.
Det er godt å sette den på barna når de skal ut av rekkevidde.

Men det ser ut at vi trenger å lære oss å gå «unplugged».
At vi er en del av et voksent hyperaktivt samfunn, som har trøbbel med den gode kontakten,
da det er så mye vi skal dele den svært begrensete oppmerksomheten vår på.

Til ettertanke?
Vi betaler nok en pris for tilgjengeligheten vår.
Vi er et samfunn preget av stress. Vi er designet for et annet tempo.
Og det å roe ned, blir ubehagelig, som å si til en alkoholiker at ting er bedre uten en øl.
De synes ikke det. Det er bare ubehagelig.

Hvordan koble seg fra
Det vet vi jammen ikke helt. Det er så nytt at vi alle er plugged, at vi vet ikke hvordan eller om vi bør gå mere unplugged.

Nå går jeg unplugged.
Tikk – takk – tikk -takk…

Hva har jeg egentlig gått glipp av?
I de minuttene jeg var offline? Eller var det sekunder?