En perle av en bok
Eksamen nærmer seg og huset har aldri vært renere. Hvordan kan det ha seg?
Ukens hjemmekontor; få løste oppgaver, men desto nærmere en medalje i tøyvaskmaraton? Hvordan kan det ha seg?
Du bruker tid på lister på alt du skal gjøre, og ender opp med gode lister men lite tid til gjøremålene?
Mailboksen lager lyd, du leser mailen, men har høye standarder til dine besvarelser, så du lagrer den til siden. Til når du har tid.
Du setter opp nytt punkt på listen, svare på mail.

Kjipt å utsette ting.
Men…. tenk på alt du har gjort mens du utsatte de viktige oppgavene, sier boken.
Vasket huset. Fantastisk.
Hengt opp tøy. Mer fantastisk.
Lest mail. Supert.

Effektiv somling
For professor John Perry snakker av erfaring. I møte med seg selv og mange andre utsettere.
For hva er «prokrastinere» egentlig?
Det handler om å utsette og utsette.
Helt inntil deadlinen.
Utsettelse som en vane.

Men hvorfor kan det være effektivt? Å somle alstå. For det sier forfatteren.
Og han er professor. Det er jo ingen lek å bli det.

Og selvhjelpsbøker som «få ting gjort» eller hva de nå heter disse bestselgerne, de sier jo at det å utsette gjøremål er som et virus i livet. Et virus som må behandles vekk. «Bli effektiv». «Få gjort ting når du skal». «Ikke utsett – for all del ikke utsett». «Utsettelse- en fiende i ditt liv». Eller hva enn man kan komme over…

Jo, John Perry hadde aldri hatt sitt morsomme og populære radioprogram, filosofisamtaler, hvis han hadde vært pliktoppfyllende. Da hadde han ikke somlet seg bort i dagdrømmer, som faktisk ledet ham vekk fra noe, men til en idé. Mens han utsetter endrer ting seg, og han slipper å gjøre ting to ganger. Mens han utsetter, finner andre rom til å gjøre ting selv.

Den dumme effektive
Du vet når du spør mannen din: kan du henge opp tøyet?
Så teller du. 1, 2, 3… irritasjonen vokser. Det tøyet er ikke hengt opp ennå.
Så .. du tramper ned og henger opp tøyet.
Han rakk det ikke.
Greit for ham kanskje. Men ikke for deg.
Men… hva om, du utsatte det? Det ville jo skapt et lite rom for andre?

Men poenget i boken er at folk oftest er som de er.
Og det er en perle av en bok til de menneskene som utsetter gjøremål,
men som er effektive utsettere i alt de får gjort for å la være å ta fatt på det krevende 😉

Så, hans tips er: sett noe helt uoverkommelig først på listen. Eller i hvert fall ganske uoverkommelig.

1. Lære meg kinesisk
2. Bli popstjerne
3. Lese en artikkel til ph.d graden

Det skal nå bli lettere for meg å gjøre punkt 3, fordi det er avsporing fra de krevende to første punktene. Skjønner?

For den effektive prokrastinøren er nemlig en «strukturert utsetter».
Disse skal være overraskende grundige og flinke.
For utsettelsen skal i bunn og grunn handle om høye standarder; perfeksjonisme.

Verdens beste mat – aldri gjester
Det sier seg selv at dersom du skal lage verdens beste mat når du inviterer gjester,
huset skal være skinnende, og du skal stråle – det blir veldig sjelden gjester.
Man utsetter å svare på mailen, fordi du er opptatt av å gjøre ting grundig.
Du vasker ikke huset, fordi når du først gjør det, så tar du alt, mellomrommet i flisene vaskes med tannbørsten liksom. Det blir sjelden husvask av sånt.

Så jeg opplever boken med to mottoer:
1) det er greit å ikke gjøre ting helt tvangspreget etter boka- nyttige ting kan komme ut av slikt.
2) reduser gjerne standardene for dine gjøremål litt, det blir så himla utfordrende hvis alt skal være perfekt.

Så den somlete utsetteren kan faktisk være en perfeksjonist, mens den kjappe flinke hurtige, kan faktisk være en slurvekopp! Sånn, ting er ikke alltid som det ser ut!
God fredag! God lesing! God prokrastinering! eller ikke….

pps. underlig hvor mange idéer jeg har til blogger … spesielt når jobben er på sitt mest krevende. Ojsann!