Slapt håndtrykk
Førsteinntrykket har mye å si. Du kan derfor spekulere i det. Ikke sant? Lære deg et godt håndtrykk! Kle deg etter gruppen du vil passe inn i. Sjekke ut kleskoden på arbeidsplassen før jobbintervjuet. Tenke gjennom hvilken side av terningen du vil vise frem, denne gangen. Men OBS OBS OBS! Be yourself er lurere enn du tror! Men hva og hvorfor har førsteinntrykket så mye å si?

Førsteinntrykket / primacy effect
Først treffer det visuelle synsinntrykket av en person du ikke kjenner. De rosa pumpsene. Merkeklærne. Det lilla strikkede skjerfet. Fjellrevenryggsekken. De usminkede øynene, de hardt sminkede øynene, den mørke huden, hijaben, burkaen, dialekten, aksenten, utdanningen.. Listen er uendelig! Fra det første blikk, første håndtrykk, første ordveksling, første latter .. går det slag i slag! Før du har rukket å telle til 1-2… 10, er førsteinntrykket på plass!

Heretter vil det personen sier og gjør, ikke være nøytralt. Det vil være biased av hvilken kategori personen er blitt vurdert som å tilhøre. Og med en kategori følger også en antagelse om indre kvaliteter. Vestkant-gutten er plassert som en som har blitt sydd noen rosa puter under armene på av mor ved at far tjener mye penger innen shipping, og derfor er gutten kanskje ensom egentlig, og har ville fester i sin russebuss til 1 mill med kokain flytende selv om de ser solbrune ut og friske ut på overflaten. En stereotyp. Eller damen med det rufsete lange røde håret, usminkede øynene, og lilla strikket sjal, fotform sko og spennende farger på kjolen som går til midt på leggene. Hun drikker nok urte-te, vil ikke ha koffeinens drepende effekt i kroppen, hun går nok til homeopat og liker ikke spillefilmer fra Hollywood, hun lever i et samboerforhold og setter ikke sin verdi i hvilket merke bilen har- for å si det sånn, men hun har en god del verdi i kunsten på veggene- tross alt.

Dette er jo for det meste vås- ikke sant? Vi får noe informasjon, men så mye som vi også ikke får. Det unike med hvert gruppemedlem, ikke sant. Men den som leter, den finner- slik fungerer biased oppmerksomhet på det som matcher førsteinntrykk-prosseseringen!

Kategorisering i stereotyper
Det er ikke dumt å kategorisere. Det har sin funksjon. Det er effektivt! Alle gjør det!
Det gjør oss blant annet i stand til å handskes med et uforutsigbart sosialt miljø. Alt fra å vurdere om hunden der borte er klappbar (har en rase som statistisk sett kan være aggressiv, er rufsete, bjeffer, har en eier som ser røff ut i kantene) eller om personen på samme fest ser ut til å være en attraktiv samtalepartner (det vil si nogenlunde samme stil som deg selv, ser ut til å kunne stemme nogenlunde likt politisk, en du ser litt opp til, og som ser ut til å være hyggelig eller original)!

Plutselig blir man overrasket: jeg trodde ikke du var sånn? Hvorfor ikke? Jo plasseringen inn i en kategori- som sånn eller slik- har selvfølgelig sine svakheter. For i grunn, man kan ikke vite om hunden vil bite eller ikke, eller om personen er snill eller ikke. Sånn på øyemål.

Skape en ny identitet
Siden førsteinntrykket er av stor betydning skulle det bare mangle at det spekuleres i det. Du skal på første-daten, og du lurer ikke bare på hva du skal ha på deg, men også på hvem du skal være i dette møtet. Men OBS OBS OBS! Her er det et viktig skille å huske på. En ting er at det er lurt å ha rene klær. Tilpasset daten. Tilpasset resaturanten. Treningen. Jobben. Men siden de fleste av oss er ikke som Leonardo di Caprio i the Aviator! Han som lurer seg til de beste pilotjobber. Han som leker katt og mus med utdannings- og arbeidssystem ved å tre inn i roller og gjennomføre slik at ingen stopper opp og stiller spørsmål ved ham. Han som besitter hemmeligheten ved å være å forfalske og lyve. Han som mestrer og vet at arbeidet med å skape seg en ny identitet ikke først og fremst ligger i de forfalskede dokument, men ligger i kroppspråk og ord.
Men… for oss andre dødelige, som ikke er skuespillertalenter ned i fingerspissene, så vil jeg råde deg til å være deg selv!

Forholdet mellom det sagte ord og kroppsspråk
Vakre gullkorn av ord kan bety så mangt, men hvis de er som pugget fra en sitatbok fremstår det sjelden troverdig. Vakre klær er så mangt, men hvis det er klær som ikke matcher din personlighet så vil det synes med et kroppspråk som viser at du er ukomfortabel. For selv om vi gjør mange feil i våre vurderinger, så er vi også kloke. Alt av informasjon blir puttet i samme deig! Hvor det er summen av kroppsspråket, de små uttrykk i ansiktet, hårfrisyren og dialekten- som bidrar til et helhetsinntrykk.

Så du kan alltids påvirke førsteinntrykket, men det bør være innenfor dine terningssider, hvis du forstår….


Kommentarer

Ett kommentar til “Førsteinntrykket”

  1. Jeg har inntrykk av at voksne mennesker som har funnet seg selv, også kler seg slik de selv finner behagelig, ter seg slik det føles rett, og ikke er så opptatt av å passe inn i en spesiell gruppe…?

    For meg er et førsteinntrykk alltid hva ansiktsutrykket formidler. Man vet jo uansett fort om det er en kjemi der eller ikke.
    Om man har god kjemi, betyr det svært lite hva personen kler seg i, jobber med, utdanner seg til. Med andre ord; kategorisering blir da ikke et tema.
    Det er jo også mye man vet fra erfaring. Man vet at man ikke skal klappe fremmede hunder (uansett hvordan eieren ser ut) og man vet at samtalepartnere som er svært lik en selv fort kan bli noe kjedelig. Om det ikke er skole/jobbrelatert da selvsagt.

    Er kjemien dårlig, vil nok kategorisering være en nødvendighet. Om for ikke annet; prøve å finne noe man kan ha felles.
    Stereotyper tror jeg imidlertid ikke noe på. Karikaturer derimot:)

    Kroppen vår har også kunnskap. Det er jo et uttrykk som sier at kroppen glemmer aldri. Jeg vet når jeg er i samme rom med et voldelig menneske f.eks.
    Førsteinntrykket mange ville ha hatt i møte med et slikt menneske er at personen er sjarmerende og interessant.
    Førsteinntrykket mitt er kun magefølelsen, og den har jeg lært at man skal stole på.

    Er magefølelsen god, betyr det ingenting om hvordan det andre mennesket er og gjør:)
    Er personen et godt menneske, er håret, sminken, sekken, interessene, utdannelsen ol. svært lite viktig.
    Man har alltid noe å prate om sammen med gode mennesker, siden gode mennesker også tenker på andre:)