I psykologtidsskriftet kan vi denne augustmåneden lese at en ny definisjon av helse ønskes velkommen av presidenten i Norsk Psykologforening (s.656).

Jeg kunne ikke sagt meg mer enig!

Lykkelitens fantasiunivers
Jeg ble ganske sjokkert den gang jeg skulle skrive min hovedoppgave om kroniske smerter, og leste WHO gjeldende definisjon av god ‘helse’. ‘En tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære – ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse’. Aldri har jeg følt meg mere syk og kjip, for sånn tilstand: vel, det kommer gnist naturligvis – forelskelser – flytsoner -etc … men allikevel – fullstendig velvære??? Sånn er jo ikke livet, tenkte jeg – og furtet litt.

Siden har jeg aldri benyttet meg av definisjonen – annet enn å kritisere den i min oppgave og ta et oppgjør med perfekt-samfunnet.

Endring i hva god helse er!
Så, forslaget fra helseministeren, (iflg. tidsskriftet), om en heljustering er jo på tide!
«Helse er å mestre de fysiske eller psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for».

Der ja. Der satt den.
Langt bedre.
For livet er for alle fylt med utfordringer.

Vi har en kropp som sier fra, litt smerter er veldig vanlig og når det gjelder psyken: tristhet, sorg, sinne, frustrasjon, lengsel, ensomhet, savn – det er en del av livet.
Vi er i samme båt – ikke fremmedgjør dette som usunt, som noe vi må få vekk, som noe sykt.

Et tap med fullstendig velvære?
Ville vi vært det foruten egentlig??
Hvordan hadde det sett ut? Hvilken litteratur hadde vi skapt av sånt?
Hvilke relasjoner?
Ikke at vi har noe valg! Men bare sånn for å vri litt på det 🙂