Det er en god evne å ville gjøre ting grundig.
Er du kirurg bør du søren meg være perfeksjonist!
Ikke glemme saksa i lever’n, for å si det sånn.
Eller er du frisør, skal du liksom ikke godta halvveis arbeid. Slurve og slarve i vei.
Nei, vi ønsker folk som gjør ting grundig og søker et perfekt sluttresultat.
Perfekt overalt
Men kirurgen kan ikke på samme tid ha perfekt lunsjtid, hvor han tross mental slitenhet etter oppgavene skal vise seg fra sin beste side. Perfeksjonisme i smalltalk. Lunsjboks. Relasjoner.
Man må kanskje velge sine arenaer? Ikke være best på alt?
Et personlighetstrekk
Innunder trekket samvittighetsfullhet ligger fasetten perfeksjonisme.
Denne pleier å opptre samtidig med prestasjonsstreben,
orden og kontroll. Hvis man er skyhøy på disse faktorene, blir totalbildet tøffere.
Nærmest tvangspreget. Kontroll på alt. Hele tiden. Prestere godt. Hele tiden.
Søk å bli god på noen viktige områder i livet ditt, og dyrk evnene.
Ikke tenk at du skal være god på ALT.
Vi blir stresset av slik. Kan du finne noen områder du ønsker å utvikle gode ferdigheter på?
Og at det er noe du kan være stolt av?
Og at du da kan si høyt at du ikke er god på alt.
At du må finne din arena?
Jeg er lei av å se at perfeksjonisme alltid beskrives negativt
Men det er negativt når det blir et diffust krav til selvet om å aldri gjøre feil, alltid være grundig og frykte spontanitetenes kontrolltap.
Men hvordan lærer man å slippe kontroll og godta feilbarighet?
Man må vel øve da? Jeg vet ikke, men jeg kjenner ingen fotballspillere som er blitt gode uten å trene, gjør du?
Ingen kokker som lager gode sauser uten øvelse, gjør du?
Tenk om vi kunne akseptere at noen områder er godt nok?
Ikke måtte være gode og flinke i ALT!?
Kommentarer
2 kommentarer til “Perfeksjonisme”
Hei Marianne!
Takk for personlig og fin kommentar!
Lykke til, og takk for at du leser bloggen.
Å være en perfeksjonist med (fortsatt uavklart) ADHD/Bipolar 2 er en rimelig dårlig kombinasjon for min del. Mye halvgjort og lite gjennomført. Jeg har alltid hatt store ambisjoner og satt høye krav til meg selv, for jeg har jo ressursene! Og hodet! Og mulighetene! Dette er ord som lærere og foreldrene mine innprentet i meg gjennom hele oppveksten, og som jeg selv adopterte etterhvert. Men jeg manglet altså den siste lille vesentlige egenskapen – utholdenhet. Til stor skuffelse for andre. Selv hadde jeg en mer likegyldig holdning til det. Slik er det fortsatt, bortsett fra at likegyldigheten er byttet ut skuffelse, elendig selvbilde og resignasjon. Hva er vitsen? Det går bra en liten stund, før det raser rundt meg- hver gang. All denne jobbingen for å skape et godt liv, et enkelt liv med en jobb jeg liker og en grei økonomi. Det blir hardere for hver gang og holde motivasjonen oppe, børste støvet fra knærne og brette opp armene, på’n igjen. Så, jeg likte vinklingen i innlegget ditt, om å være god på noe, men ikke på alle områder i livet. Jeg står nok en gang i startgropa og er snart klar for å «reise kjærringa», og vil ta med meg den tanken opp. Velge. Fokusere. Akseptere. Liker bloggen din, takk for mange gode artikler!