God morgen!
Har du sovet godt?
Drømt noe? Gått deg vill i huset ditt, eller funnet noen nye rom? På vei til å oppdage nye sider i deg selv i virkeligheten også kanskje?
Nei, du har vel glemt drømmen…. vi gjør stort sett det dessverre.
Håper appelsinjuicen fyller glasset
kjøkkenet lukter fersk kaffe
og at kroppen er strukket som på en katt!
Resten av dagen – den er jo din.
Hva vil du gjøre med den?
Du har alle muligheter!
Her fikk du en positiv menneskelig lagåndsbidrag – fra meg til deg!
Brett sammen avisen, smack bena sammen med et lite lystig hopp og avgårde på jobb!
Jeg skal nyte dagen til det fulle i denne nydelige novemberdagen i min lille trygge by:
…
…
Fortsatt her?
For dere andre…
Til deg som ikke oppnådde denne gode boost-effekten av psykologisk frokost med grønne tanker, les videre….
Nå er vi nemlig alene.
Uten de positive.
Bare oss.
Vi som ser at glasset er halvtomt, at kaffen er lunken og at byen suger.
Vi som vet at klovner er de tristeste menneskene på jord.
Positivt fokus, mental trening, mindfulness ..
det kan bli for mye «grip dagen-mentalitet» for noen og hver av oss.
Det kan bli overdose for oss som kjenner oss mer til rette i «Fucking Åmål» enn i Kari Jaquessen…
Her bor jeg. I denne byen
Thon har rammet inn hele byen, i ett eneste bygg! Det klinger i kassaapparater overalt.
Konsekvensen har blitt en skikkelig tom gågate. Her er det øde. Godt er det i hvert fall at han nå bruker pengene til veldedighet.
Men, byggene er alle av firkantet murstein uansett. Det fins kanskje ikke runde, men likevel?
Brunoster overalt.
Hvilken linse vil jeg ta i dag?
Det var overveldende for meg, den gangen jeg oppdaget dette.
At jeg kunne velge.
Jeg hadde hørt uttrykket som at det ikke fins dårlig vær bare dårlige klær, at glasset er halvtfullt etc, men i løpet av psykologstudiet forsto jeg at det virkelig er opp til meg hvordan jeg forholder meg til realitetene.
Alle pensler verden, for å si det sånn.
Og nå velger jeg oftere fler og nye linser på mitt verdensblikk – enn det som pynter.
Det innebærer at jeg ser mer smerte i omgivelsene. Mennesker som strever. Et blikk med sorg. En usikker kropp.
Jeg ser barnet stå alene. Jeg hører stillheten mangle. Positiviteten kan nemlig fjerne oss litt fra å ta tak og hjelpe andre.
Men takk og lov – at vi kan veksle.
Se noe vakkert i noe grått. Se overskrift over krigen i Syria, samtidig kjenne gleden når barnet ditt smiler til deg. Engasjere oss i eldre som mister kulturtilbud på sykehjem, samtidig som vi nyter solstrålene på huden vår. Det er ikke farlig å tenke alvor. Det blir sjeldent tomt eller depressivt av den grunn. Men det å vite at vi kan velge selv, det er nøkkelen.
Og jo, jeg ønsker også deg som ble hengende igjen med lunken kaffe, halvgod frokost og dårlig tid – en god engasjert og variert dag!