God morgen!

I dag er det større sjanse for at du husker nattens drømmer!
Drømte du om at du fløy? Kjente kriblingen, skrekken, friheten…?
Drømmer har sterk symbolikk.
En psykolog jeg vet om skrev at det ikke er noen grunn for at vi drømmer – vitenskapelig sett.
Vel…. det er kanskje ingen god grunn for at vi tenker, føler eller lever heller.
Men vi gjør nå en gang det, og drømmene er fulle av symbolikk som kan gi oss spennende gåter å løse.

Mens du heller melken på frokostblandingen, og skyller bærene som forlenger sommerens minner…
så er det godt å ha deg til bords med meg, selv om du ikke drømte om at du kunne fly!

Fugler flyr
Dagen i dag er 7.november, og over 20 år siden min andre undulat døde.
Det er et problem at jeg husker slike datoer.
De fuglene representerte en symbolikk for meg som liten, som jeg selvfølgelig ikke skjønte da.
Jeg likte ikke at de satt i bur!
Jeg likte ikke å ha dem utenfor buret av frykt for at de skulle skade seg eller fly ut i det fri.
En klassisk konflikt…

Når man går rundt å gruer seg for at reelle fugler skal fly dårlig, eller fly vekk,
sier det seg selv at det er litt dumt å få barn.
Man har skaffet seg noen utfordringer i hvert fall.
For hva skjer med barna våre? De søker trygghet og frihet, om hverandre. Det gjør vi vel alle. Drives litt hit og dit, og kjenner på skrekken når vi tar noen større skritt ut av redet. Da kan vi typisk drømme «fly-drømmen». Barna skal få lov til å prøve vingene sine. Spre dem. Fly av gårde. Uten alltid å ha sikkerhetsnett.
Men de bør ha ferdighetene, ellers styrter de. Skal – skal ikke. Stupe ut i det nye, eller bli litt til?

Den første som faktisk kan fly
Jeg kommer fra en familie som er opptatt av når barna går, og at de går tidlig. Det er litt stas har jeg skjønt. Jeg var skikkelig gjennomsnittlig, og lite å skryte av sånn sett.

Mine barn drøyde også litt sånn passe – eller litt lenge. De drøyde av ulike grunner.
Mens den ene syntes det var milevis ned til tærne og fryktet å falle, jobbet den andre med helt andre mekanismer enn gangen. Hun syntes det var uinteressant prosjekt virket det som. Alle krefter ble brukt på å lære vingeteknikkene til fuglene. Hun pekte, og flakset. Løp og tok fart. Flakset og falt. I en alder av 3 år hadde hun naturligvis gått en stund, men hadde gått noen runder i tenkeboksen. Mamma, det er på nedoveveien at fuglene får kraften, nå skal jeg øve mer! Eh….. Hun ønsker fortsatt å bli det første mennesket som kan fly.

Jeg har fortsatt små barn, men du som leser er kanskje foran meg i livsløpet – eller bak.
Og en dag flyr de, og avtrykkene hjemme blir mer og mer i minnene.

Avtrykk
Du skal få fly, lille venn.
Men før du flyr ..
Husk å kom tilbake til basen!

Når jeg tenker meg om bør vi voksne også tenke litt på vingespennet vårt.
Ikke alle…
Men mange har godt av å tenke litt som de små. Teste nye omgivelser, nye oppdagelser og tenke fra nye perspektiv. Det øker kreativiteten, og jeg antar også at minnene forsterkes av at vanene brytes. Noen mener intelligensen bedres også, ved å fly litt nye veier.

Det er et puslespill dette livet
Skal fuglene være lenge i buret, eller få velge selv avhengig av personlighet?
Når alt kommer til alt har vi ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste vi kan i våre foreldreroller,
og så godt vi kan i egne liv.
Paradokset mellom å ønske å utforske og å være trygg i nære relasjoner, er vel en stabil drakamp for mange.
Men for å si det enkelt, det siste er det viktigste. Utforskingen kommer sekundært til tryggheten.

Ha en god dag –
Husk: fly av gårde med ny vinkel, ut fra stupebrettet – eller bare… bli litt til.
🙂