Inn i det ukjente og underlige mål
Jeg var 25.
Psykoanalysen var forlokkende!
Som en mystisk vei.
Inn i det ukjente.
Bokstavelig talt.

Jeg leste.
Mange ord.
Men stusset.
Var målet med den lange terapien til klientene å nå «den depressive posisjonen»?

Hva med lykke?
Mål?
Prestasjon?
Glede?

Den depressive posisjonen handler om en indre tilstand av aksept for livets reise.
Aksept for din egen såre og gode livshistorie.
Dine egne begrensninger og goder.
En tilstand hvor man ikke lenger kjemper med skammen, benekter sårbarhet eller skylder på andre.
En klok tilstand.
En tilstand av aksept for den du er, for sår og mangler, for savn og gleder.
Aksept. Innsikt. Forståelse. Håp.

Fulltreffer i bokseringen
Jeg synes det er fint at coacher får seg et slag på nesa av Brinkmann!
Den depressive posisjonen er altså den vakre….
Med moll og blåtoner, varme og lengsel, smerte og savn, sår og sykdom.
Her fins både gleder og sorger.
Livet kalles det.
Livet.