Psykiater Dag Coucheron skrev i et debattinnlegg i Dagbladet at ADHD også kan være en ressurs. Han ber om at sykeliggjøring opphører, og at en heller legger til rette for barnet med den høye aktivitet. Han ytrer kritisk holdning til Ritalin og de andre stimulantene som brukes for å lette symptomene hos de diagnostisert med ADHD.

Innlegget har skapt debatt. Mange blir sinte, og presiserer at hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt er vanskelig å leve med, og at alle ikke kan skjæres over en kam. Mange har hatt utbytte av medisiner, sier de.

Psykiater – kritisk til ADHD-medisin

Sårende om ADHD

Diagnosenes utfordring
Jeg har møtt flere som følte seg støtt av å få ADHD-diagnosen. At «feilen» liksom lå hos dem. Jeg har møtt mange som følte seg støtt over ikke å få det. At de ikke fikk hjelp. Jeg har møtt de som ønsket medisiner, men ikke fikk det – bl.a. grunnet uklare resultater fra utredning og pågående rusmisbruk. Jeg har også møtt de med diagnosen som ikke har hatt effekt.
Og jeg har møtt de som har opplevd en større livskvalitet etter medisinstart, og endelig har klart å nå sine mål og beholde sine relasjoner, på grunn av det.

Uansett har psykiateren et poeng, at symptomene kan også bli møtt ut i fra en tilpasningsmodell, og ikke kun en sykdomsmodell. Hvordan legge til rette når tankene er i kaos og krøll, bena urolig og impulsiviteten høy? Trening. Ja! Stimulerende aktiviteter. Ja, også lesing og regning, alt ettersom interesser og intelligens. For jeg er enig, har du møtt en med ADHD, ja- så har du møtt kun en med ADHD.

Kontinuum
Oppmerksomhetsevnen er som på et kontinuum.
Normalitetsbegrepet er på et kontinuum. Det er først en lidelse dersom det er avvikende på en statistisk måte. For eksempel 2 standardavvik under gjennomsnitt på oppmerksomhetstester- mens profilen forøvrig er normal. Det satt sammen klinisk vurdering, komparentopplysninger om konsentrasjonsvansker og uro, samt at andre ting ikke kan forklare symptomene, så er sannsynligheten for slik problematikk høy.

Høna eller egget
Det å utelukke andre faktorer er imidlertid ingen enkel sak.
Traumer, vanskelige hjemmeforhold, rus i familien, lærevansker, er blant de tilstandene som kan ha helt likt symptombilde. Når en i tillegg vet at læring av språk i småbarnsårene er avhengig av arbeidsminnet, kan man lett forstå at det blir vanskelig å vite hva som er hva, hvis lærevansker vises sammen med uro. Traumer kan ligge primært, men etter hvert medføre fysiologiske endringer- og ja; i såtilfelle kan lede til en komorbid ADHD.
Høna eller egget? -eller to forskjellige ting?
Det er ingen enkel prosess for å få slik diagnose. Det er ingen diagnose med enkel forklaring.
Det er ingen lett diagnose å forstå seg på.

Det er også kommet frem siste tiden at fagfolk spesialisert på dette området mener det er mange jenter som ikke er fanget opp, da de ofte er flinkere til å kamuflere sine oppmerksomhetsvansker og indre uro. De sitter rolig, men er ikke «med» og strever inne i seg. Dette kan jo også gjelde gutter.

Flersidig hjelp
Og hvis man møter kriterier, vel – da er det viktig med hjelp. Både til å se uroen som en potensiell ressurs, og ta på alvor at mennesker med ADHD står i større fare for å utvikle rusmisbruk i ungdomstid og voksen alder, står i fare for ikke å klare å trives på jobb, har høyere risiko for depresjon, angst og spiseforstyrrelser.

Så svøm gjerne, løp gjerne, tilpass gjerne, men også kjenn til de særskilte utfordringer, at det er stor variasjon i gruppen og at en viss andel har god effekt av medisiner. Men ikke alle, og ikke som eneste intervensjon! Jeg synes det er påfallende at det hos psykologer er lite utdanning i hvordan trene oppmerksomhetsevnen opp. Hjernen er dynamisk, og dersom medisiner virker bør også oppmerksomhetstrening hjelpe! Men det kan vi lite om, mange av oss i hvert fall!

Og ja. Blogging kan også fungere; dersom tankene er i høygir og behovet for raske responser stor 😉
Nei, fra spøk til alvor, ADHD er omdiskutert, det er bredt, det er både biologi og psykologi. Alt tyder på at det er mye man fortsatt ikke vet. Forskning trengs for større spesifisering.