Hva er blodpenger?
Det viser til penger med blod på seg. Skitne penger.
Det referer til det å kjøpe seg fri fra en ugjerning.
Eller å skaffe seg penger på uredelig vis.
Begrepet skal visst ha en bibelsk opphav, eller er i hvert fall skildret der.
Fra den gang Judas forrådte Jesus. For en slant med sølvpenger.
Judaspenger.
Der hvor lukten av penger kan gjøre folk uetiske.
Men Judas gjorde det kanskje ikke bare for penger? Kanskje litt misunnelse med på salget?
Litt deilig å dytte den hellige kameraten ned i søla?
Motivasjonsmekanismer
Men blodpenger ble her om dagen brukt litt annerledes.
«Blodpenger», var oversskriften på avissiden som lå oppslått ved siden av frokostblandingen min.
Der sto det at det var uheldig å gi folk penger for å gi blod. Til sykehusene.
Ikke fordi det ville være uredelig på noe vis.
Men fordi det ville kunne på sikt stå i fare for å redusere antall blodgivere.
Redusere, hvis man gir dem belønning?
Ja, tenk det. Materielle belønninger har i flere studier vist seg å ikke øke den indre motivasjonen.
Snarere tvert om. Hvis utgangspunktet for å gi blod er den moralske bevissthet, den etiske overveiing, så er belønningen der allerede. Blodgiverne føler seg som gode mennesker, som en bidragsyter. Helt og fullt styrt av indre motivasjon.
Men dersom man begynner å få lønn for strevet. Vel, da kan det på sikt skje noe med motivasjonsprosessen.
De kan glemme den edle hensikt, og bli mer ytrestyrt.
Penger kan ofte ikke måles med det å føle seg som en bidragsyter.
Dermed øker faren for at motivasjonen på sikt blir mindre.
Pizza reduserte lesegleden
Et studie med barns lesing viser noe av denne mekansimen. En gruppe barn ble gitt belønning i form av pizza dersom de leste et visst antall sider i boken på egen hånd, hver dag. En annen gruppe ble gitt samme bok, og oppfordret til å lese hver dag. Deretter målte de leselyst. Gruppe 2 kom bedre ut.
Det handler om at vi hele tiden søker å gi mening til våre handlinger. Hvis vi gjør noe mye, liker vi å ha en god begrunnelse på dette. Gruppe 1 fikk pizza, derfor leste de. Gruppe 2 fikk ingenting. Men de leste. Videre tenker de, jeg må jo like å lese da- siden jeg gjør det.
Så egentlig kan det lønne seg å gi penger på litt uviktig atferd? For ikke å skade den dype motivasjon?
Jeg gir nå en 10-kroning her og der for ryddig rom hos barna. De lærer å spare til ting de vil ha. Jeg ignorerer uønsket atferd og oppmuntrer god atferd. Men jeg gir ikke penger når de løper fort, klatrer høyt eller tegner vakkert. Jeg gir ikke penger når de er snille mot andre, eller hjelper meg når jeg trenger det. Jeg tenker at det ville vært noe, dersom barna fikk penger når de smilte, var greie eller søte. Som en hund som ruller rundt, når beskjed om det, og gis en belønning.
Atferdspsykologi er interessant. Nyttig. Og samtidig; innfallsvinkelen kan også gjøre skader.
Så som på den indre motivasjon og på de etiske refleksjoner.
Hvorfor går du på jobb?
Den dagen du svarer «kun for penger».
Da kan du ta deg en runde eller to i Onkel Skrues tenkesirkel, å se om du har skadet din indre motivasjon på veien- eller om jobben er helt feil for deg.
Det er ikke akkurat blodpenger selvom du ikke jobber for de edleste hensikter, og penger er høyst nødvendig! men du kan jo prøve å gjøre noe annet ved siden av som du ikke mottar noe for. Så som å stille opp som beredskapshjem til fosterhjemsbarn, servere julelunsj til hjemløse eller være bøssebærer for de trengende. Kanksje merker du forskjellen fra din vanlige jobb. Jøss, bruker jeg min verdifulle tid på å jobbe? og uten lønn? Vel, jeg må vel like å gjøre en innsats for andre da. Ikke verst attest til seg selv det.
…og hva er motivet mitt for å bruke all denne tid på å blogge? Jeg har med vilje valgt ikke å ha reklame på siden. Jeg ville jo begynne å tro at jeg blogget for å bli rik. Mens jeg egentlig blogger fordi jeg liker å skrive, jeg får utløp for kreativitet, jeg får uttrykke meninger, og det gir meg trening til en eventuelt mer skrivende hverdag senere i yrkeslivet. Det at jeg ikke bare skriver i en notatbok, men til noen der ute, stimulerer intellektet mitt, spesielt når jeg får god respons. Bloggingen er indre motivert, og det gjør godt å merke. Frivillighet. Ingen sier at jeg må.
Trening er imidlertid litt delt.
Noen ganger er treningen indre motivert. Jeg vil fordi jeg liker det.
Andre ganger ytre motivert. Jeg «burde»- for å holde kroppen fin, for helse, for alt mulig rart.
Dersom du har en hobby som du ikke tjener noe på, så tør jeg vedde rene penger på at den gir mer glede enn noe annet!
Og mens jeg skriver- jammen ble jeg ikke motivert til å gi blod også, se der! Du og eller?
Kommentarer
3 kommentarer til “Blodpenger”
Takk for informativt svar:)
Nå må jeg tenke. Det har jeg ikke vondt av.
Jeg mener vel at mennesker er født med en evne til omsorg og kjærlighet. Ikke den modne kjærligheten, men ønsket om å høre til og bli elsket. Det å gjøre andre glade tror jeg selv en baby setter pris på. Den 6 måneder gamle smiler ikke bare fordi den er glad, men også for å vekke smilet hos den andre, selv om empati ikke er utviklet.
Så jeg tror at i barneoppdragelse er det viktig å tidlig se hvordan barn liker å bidra, også uten belønning. Dersom man tidlig gir penger for for eksempel skolearbeid, vil barnet kunne miste noe av den selvdrevne motoren for å mestre. Det blir liksom for å gjøre andre tilfredse.
Hvordan det er med kulturelle forskjeller, er et interessant spørsmål. Jeg følger deg på at her kan det være svært ulikt, og viktig. Feks at velferdssystemet kan bli brukt som et gode man ikke tenker om, og at samfunnsansvaret kan varierere.
Jeg tror allikevel at det er medfødt å ville mestre oppgaver, lære seg nye ting, lære å lese og skrive, hjelpe andre og vise og få omsorg. Ikke som en stimulus-respons egentlig, mer som et skikkelig medfødt drive, som hjelper på artens overlevelse…..
Kanskje jeg snakker forbi deg? Men jeg tror alstå at det ikke bare er sosialisert, men at vi kan bli sosialisert vekk fra drivet…. !?
Noen refleksjoner omkring dette:
1. Er denne gleden ved å gi noe uten å få betaling, noe som er lært oss av samfunnet? Vi har tatt opp i oss samfunnets gjeldende normer og verdier, derfor gir det oss noe å bidra uten å få betaling. Fordi samfunnet sier oss at dette er en god gjerning.
eller
2. Eller er det en biologisk stimulus-respons forklaring på dette? At vi får en indre belønning rent biologisk sett ved å gjøre noe uten å få noe tilbake? At det er et indre behov i oss å gjøre noe gratis for andre.
Dersom svaret er 1). Så vil det bety at personer som ikke er tilstrekkelig sosialisert inn i samfunnet ikke føle denne gleden ved å gjøre noe uten å få betaling. Den kriminelle eller antisosiale personlighet vil kanskje da kreve penger for å gi blod.
Dersom svaret er 2) så vil dette være noe som alle mennesker kunne tenkt seg å bidra med, uavhengig av hvor sosialiserte de er.
Det jeg mener er om denne gleden ved å bidra til noe for andre ved å gjøre noe for andre er avhengig av grad av sosialisering. Man må være tilstrekkelig sosialisert for å føle denne gleden.
Bare noen tanker.