Aftenposten kjører debatt i disse dager, og skriver at det er sannsynlig at vi alle om 10 år har kartlagt vårt genom i det fulle og hele, og at vi på den måten kan vite hvilke risiko vi har for ulike sykdommer. Vet vi risikoen, kan vi forebygge. Og medisinene kan bli individuelt tilpasset akkurat vår genotype! Fantastisk!? Ikke sant!?

Psykologisk sett så har jeg noen innspill:

– Bekymring om egen helse
– Hva sier man til barna – som også vil bære på mange av de samme risiko-genene?
– Hva gjør samfunnet med informasjonen

Vi mennesker liker jo å ha kontroll over det ukontrollerbare, og vil kanskje roe oss ned selv om vi vet at vi har økt risiko for Alzheimer. Jeg vet ikke, men det er jo ikke slik at det slutter der. Når vi først er på sykdomssporet, så kan det lede til mange bekymringer. Det er jo slett ikke sikkert man blir 82 år og rekker utvikle alzheimer, all den bekymringen til ingen nytte? Kanskje vil man imidlertid leve mer i nuet, og sette pris på alle gode minner og mennesker, mens man ennå husker dem. For man har jo som regel mange tiår med god hjerne. Kanskje vil man også da leve litt mer risikofylt, reise mer og ta flere sjanser, slik at man har økt risiko for å dø av andre sykdommer eller ulykker på veien (ikke det at man dør av Alzheimer). Vel, poenget mitt er at genene sier noe, men også så lite. Det er så mye med livet som er et usikkert prosjekt, og vi må vel alle innse at vi skal dø, forskjellen er bare – vil vi vite av hva?

Og barna- den som har et enkelt svar på dette, please dial my number.

Og forsikringsselskapene- oj – jeg vet ikke. Dette blir mye nytt, jeg håper reglementet vil følge med i tiden, at de ikke støver bort med å juble over de flinke folka i 1814. Her trengs det gode retningslinjer og lover(!).

CV
Kanskje vi kommer dit at vi skryter av vårt genom uten høy-risiko egenskaper? For vi skryter jo helsepsykologisk på vår cv om alt som arbeidsgivere ikke har rett til å spørre om. Vi sier: liker å trene, opptatt av sunt kosthold, er sosial og liker å være med på ting. Gjør vi ikke? For vi vet jo ofte at det er ettertraktet å ha en sunn helse.
Vi skriver jo sjelden: har kroniske smerter som gjør meg sliten. Det er i hvert fall hvis du vil være sikret å ikke få ny jobb.Så det neste skrittet tror jeg, 100% sikkert (oj!), vil være at når vi har kartlagt våre genomer så vil det opp og frem. I et jobbintervju vil ingen (antagelig) ha rett til å spørre, men noen smartinger vil ha vett til å trekke frem den flotte gentesten, for å vise at her har du en solid fyr.

Curriculum Vitae:
Navn: Kristina Sjøberg Moberg
Tittel: Psykologspesialist
Genotype kartlagt: ingen økt risiko for kreft, diabetes eller alzheimer i genene
Helsepsykologiske verdier: holder meg i form og bruker solkrem.
Ellers: gode faglige og sosiale evner, pliktoppfyllende og snill.
Referanser: Genotype nr. 230909 bioteknomedisinsk lab., UiO.