Det er en innsats verdt gull til hver kvinne som bærer frem et nytt lite verdensmedlem!
Svangerskapet varer nesten året. Uker telles. Kanskje dager.
Terminen lyser der fremme. Med skrekkblandet fryd kanskje?
Stadig tyngende kropp, hvor en tidlig slank blir satt på prøve.

Reisen setter sitt preg i de lange månedene det pågår.
En mor blir skapt, sakte og sikkert.
Hormoner boostes. Sinnet endres. Interessene likeså.
Også de første månedene, kanskje opp til et helt år, er kroppen preget av endrede hormonnivåer!
Mest av alt er hormonene til hjelp for ammingen og tilknytningsbåndet.
Den kjente barselsbobla kan vare alt fra 2 måneder til 6 måneder. For noen blir endringen i interesser endret for flere år. Og vi blir alle merket fra den dagen det var to blå streker på pinnen i stedet for en!

Tilknytningens betydning
I de første to-tre månedene bryr ikke barnet seg så mye med hvem som trøster, duller eller steller. De skal visst foretrekke duften av biologisk mor, men det er ikke de store utslag. Etter hvert som tiden går ser man at den eller de stabile første omsorgspersoner er av betydning allikevel. Ved 6-9 måneders alder er det klart og tydelig. Båndet er dannet, og separasjon skaper reaksjon!

Morsrollens kjerne omhandler å være barnets trygge base. Der hvor trøst hentes når trøst trenges.
Der hvor smil hentes når stolthet strammer den lille kroppen og smilet er større enn kinnene klarer romme.
Der hvor ro hentes når uroen opptrer. Der hvor klokskap hentes når verden er uforståelig eller vond.

Den hellige Maria
Mødre opphøyes også utenom religionen til noe større.
Det favner kjærlighet, ro, omsorg, tilsidesetting av seg selv og egne behov for barnets ve og vel.

Ansvarstung rolle
Det trengs ikke doktorgrad for å fatte at her er det mye å leve opp til som mamma.
Pappaene er like viktige for de små, så lenge de er sterkt delaktige fra første stund (og det er de gjerne).
Men det kreves ikke like mye av dem, da rollen favner andre ting og forventningene i dem selv og omgivelsene er lavere og annerledes. Pappaer kan slurve litt, og ta igjen på å være aktiv og leken.

Det er som om det ikke forventes at de skal ha alt på stell, og de har ofte lavere skuldre.
Forståelig nok.

Møte svigermor og nabo, med tårer og kaos
Det er hersens vanskelig å ikke leve opp til forventninger!
Møte svigermor med tårer nedover ansiktet etter nattevåktimer uten like, og føle på presset over å burde servere kaffe og kake.

Good enough mothering!
Morsrollen er av stor betydning for de små nye. Ingen tvil!
Men kaffen til gjesten er ikke det!

Jeg forventet bare ikke at det skulle sette meg sånn ut av spill.
At jeg skulle trenge så mye hjelp.
At det var vanskelig å spise. Sove. Tenke.

Hvis barseltårene kommer, så si fra! Det er vanligere og mer forståelig enn du tror.
Andre kommer med lykke i blikket, og det kan være vanskelig å møte andre når avstanden i ditt eget indre kan være stor.

En annen grunn til å be om hjelp er at den tidlige fasen jo er viktig.
Det er viktig fo den lille at mamma står passe stødig.

Når barnet gråter, tas det opp eller snakkes det med.
Når barnet leker, gis det litt lyder av gjenklang hos barnepasser.
Når barnet er redd, så tas det opp og rugges.
Når barnet er søkende, så stimuleres det til det.
Når barnet sutrer av kjedsomhet, så tar du dusjen allikevel, kanskje med døren åpen for litt kontakt.

Det er ikke tvil om at det kreves en del, men så mye kommer av seg selv.
Barnet er trengende og hjelpeløst. Det føles for de fleste naturlig og godt å hjelpe, speile og applaudere.

Det blir bedre jenter
For dere som har en tøff start. Gled dere over at kroppen kommer i form etter hvert.
Sinnet åpnes opp for nye relasjoner og erfaringer når årene går.
Barna viser veien selv mer og mer, og vil ikke lenger være symbiotisk med deg.
Herlig!

Og når det kommer til den perfekte mor! Herlighet jenter! Det er ingenting perfekt ved å være mor.
Det er naturlig. Det er krevende. Det er noen ganger en drittjobb. Det er også herlig.

Livet har også mye å by på ved siden av morsrollen
Idealet om den rommende rolige basen med det lyse rene hjem og de søte uskyldige tanker: til søpla med det!
Idealet bør være: raus, ekte, trøtt, behov for egne ting, være aktiv og bruke hjernen. Det er kanskje sånn det er i 2012, men allikevel ble jeg overrasket over de høye standarder jeg satt, og at kunnskapen om min effekt på barnet ga meg høyere skuldre i stedet for lave. Ikke bra.
Derfor…. er jeg opptatt av temaet også som psykolog, venninne og til mine følgere!

God rolledans, og husk at barnet elsker deg og forlanger i grunn ikke så mye annet enn det tilbake!
Det er det viktigste i hvert fall.