Jeg elsker lukten av kaffe.
Kanskje for mye.
Jeg drømmer om kaffe.
Gyllen brun-svart, med et rødskjær.
Litt skum på toppen.
Jeg åpner øynene.
Morgenstund.
På med en tynn morgenkåpe.
Ingen tøfler trengs.
Opp til kaffen.
Ute tåke.
Inne varmt.
Lørdag!
Ingen jobb.
Lørdag!
Blåser, så det blir bølger i den svart-brun-røde flaten.
Slurk, så det varmer på tungen.
Hodet våkner til, og smilet kommer.
Lørdag.
Kommentarer
2 kommentarer til “Godmorgen”
Ja, du vet! Og hvordan kan man egentlig elske noe for mye? Du spør betimelig. Kanskje jeg tenker at det ikke er sunt med for mye kaffe. Som hvis jeg elsket hvitvin, at det ville ha sine sideeffekter. Men egentlig tror jeg at det handler mer om det andre du skisserer, at det er altfor lite plass i hverdagen min til sånne stunder. Og da ville det vært enklere å vært en annen type, en hurra-meg-rundt, en effektiv bulldoser, ja- kanskje en robot, og ikke en tanketenker, følsom med stort behov for å drømme, lytte, lese….
Og lørdagskaffen hjemme smaker helt annerledes enn morgenkaffen i hverdagen….. jeg elsker kaffekoppen dersom den kommer med ro og tid, ikke dersom den drikkes i hastens tempo på vei inn på kontoret, og at den i tillegg smaker surt, og at den ikke inntas med hensikt om nytelse- men med hensikt om å våkne. Det er ikke den kaffen jeg liker; det er kaffen med nytelse og atmosfære – som du sier! Og ja, hvordan får man mer av sånt tro?
Uten å påstå at jeg vet eksakt hvordan du føler det i forhold til kaffe, så tror jeg faktisk jeg vet det likevel. Helt eksakt. At noe så lite og brunt og varmt kan bringe med seg så mye forventning, nytelse og atmosfære…Skal ikke kimses av! Men hvordan kan man elske kaffe for mye? Eller er det kaffelørdagene du egentlig snakker om? Da tenker jeg at du har for få av dem i livet ditt. Hadde jeg vært deg hadde jeg puttet inn noen flere…;)
God lørdag!