Du merker tårene kommer lettere enn før.
Trøttheten er liksom seigere enn vanlig.
Overskuddet er vanskelig å hente frem.
Forkjølelsene kommer på rekke og rad.
Irritasjonen er tilbakevendende og sterk.

Stress
Hva er det egentlig?
Hvor sitter det egentlig?
Hodet?
Hjertet?
Magen?
Og hva har skuldrene med stress å gjøre?
Vi sier jo «høye skuldre», og ser det også på folk rundt oss….

Jo, det sitter faktisk mest i hjernen, i kommunikasjon med binyrene. Det sitter i forhjernen, hvor bevisstheten oppfatter krav og fare, det sitter dypt inne i hjernen ved hypothalamus og hypofysen, og som sagt, organer helt nede i mageregionen (grovt fortalt) blir sterkt aktivert (binyrene). Dette er også kalt HPA-aksen. Stresshormoner, nervesignaler, autonome system, du vet…

For de som har fulgt bloggen over lang tid
Dere vet at jeg er opptatt av stress og helse.
Stress er et moteord kanskje, overbrukt kanskje, men ikke mindre viktig av den grunn.

‘Stress’ handler om en psykologisk og fysiologisk aktivering, hvor kroppen er satt i beredskap, klar til å handle. Stress er adaptivt, for all del, i akutte situasjoner hvor det trengs handling. Tenk deg en liten unge som løper foran bilen din. Hva skulle du gjort uten stress-systemet? Du ville i hvert fall ikke klart å bråbremse, svinge unna, tute og dra inn brekket. Nei, da ville du rolig kjørt på den lille.
Det kreves et system i sving for å reagere.

Problemet kommer bare når man er i beredskap over tid, også utenfor nødsituasjoner.
Kroppen er en aktiv komponent i stress.
Likeså er tankene og følelsene.
Her er det helt umulig å skille klinten fra hveten, da det hører sammen i en kjedereaksjon,
sirkulær sådan.

Henger du med?

I det moderne samfunnet så jobber vi ikke bare på jobben vår
Vi jobber hele tiden.
Hvordan? Hvorfor?

Jo, med vår fasade. Med vårt materialsitiske jag. Våre krav.
Med alt vi skal rekke. For å tilfredstille krav. Høre til.
Ja, vi vil høre til, og vi jager hverandre opp.
Skuldrene er for mange ofte like høye hjemme som på jobb.
Det er en tankevekker…..

Jeg pratet med en venninne her en dag
Hun sa: jeg savner liksom bare å høre til…. det hjelper ikke med alle tingene, alle avtalene,
alt som er på plass, det er fellesskap uten høye skuldre jeg lengter etter. Bare få være til uten alt det andre. Bare få møtes, uten noen krav. Det er liksom en avstand mellom folk,
sa hun.

Høye skuldre er både billedlig, fysiologisk og psykologisk.
Det er klart at når man er i beredskap ser kroppen annerledes ut enn når man har hvilepuls.
Avslappete hender, avslappet ansiktsuttrykk, avslappete tanker… ikke sant?
Mens i en bekyrmet kropp, en urolig kropp, er pulsen høyere, stresshormonene aktive, og beredskapstroppen beredt. Der vil en se et stramt ansikt, en bekymringsfure i pannen, irritasjon, knyttnever, og ja.. høye skuldre.

Innsats
Jobb flere veier hvis du er rammet av stress over tid.
Jobb med kroppen din. Du kan godt starte der.
Jobb med tankene og følelsene dine. Du kan godt starte der.
Jobb med verdiene og holdningene dine. Det stikker litt dypere.
Jobb med å tørre endringer i livsvalg.
Jobb med å redusere krav. For å redusere stress.
For stress over tid…. det kan lede til skade. Ja, utbrenthet er en av lidelsene.
Blant flere…

Kom igjen
Vi er flere som må ta gode livsvalg, tåle å redusere kravene til oss selv og andre,
og gjøre som Per Fugeli vakkert sier: godta at vi er blandingsmennesker, ikke perfekte glansbilder.
For en god verdifilm, se:
Livsvalg og moderne samfunns jag, eller som tittelen viser: DØDEN – SKAL VI DANSE?