Både i går og i dag har jeg hatt gleden av å møte folk som er like engasjerte i psykisk helse som meg.

Identitet handler om seg selv i samfunnet og er nært knyttet til selvopplevelse. Hvem er jeg, hva liker jeg og hvordan definerer jeg meg selv?

Det som er viktig å vite er at noen går rundt med en negativ identitetsopplevelse og har holdninger til seg selv som ikke tåler dagens lys. Eller for å si det på en annen måte, det må opp i dagens lys for å bli sett på nøye og forhåpentligvis justert.
Blant annet en som sier: jeg ser på meg selv som en som ikke duger.

«En som ikke duger»?
Duger til hva? Hvor kommer den fra? Hvem har gitt deg dette?

Det er ikke lett å ha en positiv selvopplevelse døgnet rundt. Kanskje har vi til og med litt godt av å jekke oss ned noen ganger, vise ydmykhet, se at vi har mangler og at andre kan noe bedre enn oss. Men når selvbildet er generelt at man ikke duger eller har en nytteverdi er det nokså åpenbart at selvfølelsen lider under dette.

Psykisk helseråd: vi må ta vare på oss selv og huske på at du er like mye verdt som meg. Verdien er ikke knyttet til prestasjon, selv om det kan være gøy og viktig å prestere. Verdien er der, som en kraft, i det å være til. Vi må ikke duge hele tiden, men vi duger alle til noe og vi har alle en påvirkningskraft på andre. Dersom man tror man ikke duger vil man ha utrolig mye ubrukt potensiale i seg, som omgivelsene ikke vil få vite om.

#duduger!