Du som liker space
Du som ikke liker å være på trange plasser. Du som liker å ha en vei ut.
Du som liker luft rundt deg. Du som kanskje har fått panikk når luften føles trang?
Vel, du er ikke alene.
Agorafobi og klaustrofobi er nært knyttet sammen
Folkemengder, kjøpesentre, tog og heis – de har noe felles.
Tvunget til å stå i kø, snakke i forsamling etter tur, eller lignende.
Det er ikke helt enkelt å løpe!
Flight, fight or freeze
Vi antas å være biologisk diponert for å handle raskt i opplevde nødsituasjoner.
Det som er veldig kjipt er dersom tolkning av nødsituasjon er feil.
Du aner fare der det egentlig ikke er noen.
Fight respons innebærer en rekke fysiologiske mekansismer.
Hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; sender signaler om beredskap – og medfører nevrokjemiske og hormonelle endringer.
Også kalt stressrespons.
Stressresponsen kan settes i gang kun med en tanke.
«Fare» – tenker du – og kroppen er raskt i høygir.
Noen har stressresponser i høygir ofte, kanskje basert på tidligere vonde erfaringer om at verden er et farlig sted.
Men det trenger ikke være basert på særskilte vonde opplevelser,
vi antas å være biologisk disponert til å reagere med stressrespons ved visse situasjoner,
så som trange rom, mørke, edderkopper, rotter….
Panikk på avveie
Høygiret passer ikke på konserten, i heisen, eller flyet.
Så da sitter man der, med panikknivå inni seg.
Hva gjør man da?
Løper ut?
Unngår?
Forståelig, men dumt.
Da agerer du på frykten, og lar den få styre rattet.
MR av hodet
Jeg er skikkelig norsk av meg, liker åpent landskap.
Liker ikke kø, kjøpesentre, trange plasser, masse folk.
Med mindre jeg har kontrollen.
I dag måtte jeg inn i en MR maskin. Litt sånn rutine ved langvarige hodepine, sa fastlegen.
Rutine?? Sitte fast i en boks??
Jeg jobber jo som psykolog,
og tenkte at eksponering er viktig. Det blir nok ikke så ille.
Jeg fikk panikk. Vond smerte inni meg og løpsk hjerte.
Trykket på alarmen.
Jeg fikk en hånd på meg som sa:
Det går bra.
Ikke vær redd.
Lukk øynene kanskje?
Ok?
Ja- det ble ok.
Så klart jeg kan gjøre det igjen!
Fordi at panikk er et faresignal, men kan la seg dempe av en annen rolig,
og at like fort som den kommer – like fort kan den dempes.
Kryss i taket.
..og det jeg egentlig burde være bekymret over var jo en grunn for hodepinen,
men det kom liksom i bakgrunnen 😉 sånn er det ofte med stress.
Alt så selvfølgelig prikknormalt ut.
Kommentarer
2 kommentarer til “Klaustrofobi”
Haha, tja si ikke det. Litt sånn dogmefilm uten musikk. Bare film om ulike personer som skal ha hodet i en boks. Høre pust, se flakkende blikk, trygge blikk, latter, kjedsomhet, panikk… Et lite filmekspermient om hvor ulike vi er, og et lite intervju før og etter, på hva det trigget 🙂 ok, du har rett. Kanskje ingen salgssukess 😉
Angst kan komme når som helst, hvor som helst for hvem som helst. Jeg selv har ikke så mye kjennskap til klaustrofobi. Min angst gir seg utslag i andre situasjoner. Så da jeg selv måtte inn i en slik tunnel, synes jeg det var litt gøy. Jeg fikk en science fiction-følelse. Nesten som å være med i en film.
Bjørn
Ps. Jeg tror desverre ikke den filmen ville vært en salgssuksess.:)