Kroppen din
Det er ikke alltid samsvar med hva som er en fin kropp og en sunn kropp.
I noen grupper og miljø er den anorektiske kroppen et ideal. Med en lav BMI, lav fettprosent, lavt matinntak. Kvinneligheten er redusert, både utenfra og innenfra. Eggløsningen uteblir, kroppen vurderes av kroppen som ikke-fruktbar, ute av stand til å bære frem et barn. Benskjørhet kan fremtre hos 14 åringen, som om den var 86, og kan ikke medisineres vekk. På tide med et oppgjør med ribbeinas idealisering?
Ta meg på alvor
Det beste man kan gjøre mot kroppen sin er å ta den på alvor.
Dersom det er fysiske smerter, så besøk legen din for en samtale. Er det noe forklaring, noe i livsførselen, så som lite bevegelse, for stillesittende jobb, for lite søvn, overvekt?
Andre måter å ta kroppen på alvor er å lese dens språk og huske å inkludere kropp i din selvopplevelse. Kroppen og huden er inngangsporten til kjærtegn, nytelse, omsorg. Hva skulle man gjort uten den gode klemmen, det lange kysset og de fysiske møtepunktene?
Kropp og psyke
Noen ganger i terapi ser jeg at ordene liksom kommer til kort. Det er liksom for mye om tanker og ord, og for lite om kropp. Hjernen er jo en del av kroppen, dermed er følelsessystemet en del av kroppen. Måten jeg håndterer det på er ikke ved berøring, det er å anbefale noen som jobber med berøring og kropp, men også å jobbe med kroppsholdning, jobbe med kroppsspråket.
For eksempel observerer jeg klienten hilse hardt i min hånd, marsjere raskt nedover korridoren, og ha høy tempo på snakketøyet. Så spør jeg om han har lagt merke til hvordan han sitter på stolen. Nei. Nei vel. Prøv, beskriv. Ok, jeg sitter langt fremme på stolen. Foroverlendt. Sitter du godt? Nei. Nei vel. Hvorfor ikke? Hvordan vil det være for deg å sitte godt her? Sånn? Ja, sånn kanskje ja. Litt stressende å sitte bakoverlendt, mister overtaket, kontrollen liksom. Ok? Fint. Så det å justere ned tempoet, sette deg tilbake, kjenne bekvemhet, vekker et ubehag. Ja.
Eller den trege gangen, føttene subber i gulvet, ryggen lut. Sitter tungt på stolen, snakker sakte. Hvordan vil du føle hvis du retter opp ryggen? Unaturlig. Hva har det med saken å gjøre? Litt, prøv bare.
Hun retter seg opp og ser meg for første gang inn i øynene. Fremstår annerledes. Kjenner seg litt annerledes.
Non-verbal kommunikasjon
Kroppen vår er del av en kommunikativ sosial verden. Når vi ser andre, ser vi deres tempo, holdning, smil og blikk. Vi ser ikke bare et objekt, størrelse og vekt, men så mye mer. Og innenfra er det også slik. Viktig å ha et respektfullt forhold til sin egen kropp. Hva gjør kroppen godt?, når har den vondt?, hvordan kan jeg lese kroppen min for å vite litt om hvordan jeg har det?, hvordan kan jeg bevege meg så kroppen blir happy?
Kropp på cv
Vel, det var litt om kropp. Inspirert av Aftenpostens artikkel om at kroppen nå er noe du kan sette på cv’n din, som noe du tar vare på og kan være stolt av. Det høres jo litt i overkant ut å skilte med kroppsorientert fokus som del av dine prestasjoner, men hvis en tenker alternativet, de mange som ikke tar kroppens signaler på alvor, overkjører med hardtrening, lite søvn, dårlig mat, slanking, overspising, rus, ignorering, så .. Tja, jeg er med på at kroppen er viktig, og bør få bli med på lasset!
Kommentarer
2 kommentarer til “Kroppen din”
Hei, ja hvis man tenkte at de som søkte hjelp ikke trenger hjelp, er det på tide å finne seg noe annet å holde på med. Det er også vanlig å spørre den som søker hjelp om timen var nyttig, om det var viktige ting som ble utelatt, eller om det var noe som opplevdes feil eller vanskelig. Noen er jo veldig interessert i å jobbe med sin kropp, sitt forsvar, og har ikke tenkt mye på det tidligere og føler det som nyttig. Men ved traumelidelser er ikke det første skritt nei, i hvert fall ikke hvis traumene fortsatt foregår eller klienten er i krise. Dette er mer for de som lider av kronisk stress, kroniske milde depresjoner. Vel, jeg ser din tilbakemelding her, og tror du er en som gir tilbakemeldinger på hva som er og har vært god hjelp for deg, og det er veldig bra.
«Det beste man kan gjøre mot kroppen sin er å ta den på alvor.
Dersom det er fysiske smerter, så besøk legen din for en samtale. Er det noe forklaring, noe i livsførselen, så som lite bevegelse, for stillesittende jobb, for lite søvn, overvekt?»
Noe i livsførselen kan jo være overgrep. Altså, forklaringen ligger ikke hos pasienten.
«Andre måter å ta kroppen på alvor er å lese dens språk og huske å inkludere kropp i din selvopplevelse. Kroppen og huden er inngangsporten til kjærtegn, nytelse, omsorg. Hva skulle man gjort uten den gode klemmen, det lange kysset og de fysiske møtepunktene?»
Om man er så heldig og aldri har opplevd angrep på kroppen, er nok dette relevant.
For andre kan det å skulle inkludere kropp i selvopplevelse kan være ytterst farlig. Dette må kun gjøres i trygge omgivelser.
«Noen ganger i terapi ser jeg at ordene liksom kommer til kort. Det er liksom for mye om tanker og ord, og for lite om kropp. Hjernen er jo en del av kroppen, dermed er følelsessystemet en del av kroppen. Måten jeg håndterer det på er ikke ved berøring, det er å anbefale noen som jobber med berøring og kropp, men også å jobbe med kroppsholdning, jobbe med kroppsspråket.»
Dette blir som å tenne lys i feil ende.
Kroppsholdning og et godt kroppsspråk kommer av seg selv når man blir anerkjent for årsaken til «kroppsproblemene».
Syns det er så mye lappeteknikk i terapien. Man bare lapper og lapper uten tanke for underlaget/grunnlaget.
Ofte så virker det som om man blir ansett som frisk og litt sytete når man trenger hjelp.
Greit nok om man er en såkalt frisk og «sytete» person. Hører til dem som tror man er blakk når man har 5000 på konto dagen før lønn og sånn.
Verre er det når man trenger reell hjelp.
Flere og flere psykiatere og psykologer begynner å nærme seg mennesker i nød på annen måte. Og heldigvis for det.
Man går altså mer bort fra at den som trenger støtte er feil.
Bare tanken på endring i terapien får meg til å rette ryggen, ane håp og føle selvrespekt. Jeg slipper skuldrene, løfter hodet og lener meg tilbake også:)
Om jeg har misforstått deg, beklager jeg det. Mener ikke å undergrave deg. Ble bare litt lei meg.