10-9-8-7-6-5-4-3-2-1-pang-pang-pang
Nyttårsfesten skulle selv under Sovjetunioniens kommunisme by på edle dråper, for de mange. Champagne til folket. «Føl deg som en aristokrat for en kveld» sa Stalin. Om ikke annet. Alle skulle visst få kjenne boblene fylle ganen og sinnet. Det hjalp at en kjemiker visstnok fant en metode for å masseprodusere champagnen. For ellers vet vi jo at det ikke er nok goder for alle her på jorden. Kun noen få kan spise kirsebær. De andre får ikke spise med de store.

Bobler eller ikke; nyttårsaften er en anledning til å feire.

Hauset opp
Men mange snakker om nyttårsfesten som en flopp. Den hauses opp, og ender med rakett på avveie, fryste tær og fylleangst. Jeg snakker litt av egen erfaring. Kjolen glitrer, paljettene sprer lys, lebestiften på, håret løst, riper lages med glede i parketten… Men allikevel; ofte en klassisk følelse av at forventninger ikke blir møtt. Var det alt liksom….

Ja så skru ned forventningene da…
Den løsningsorienterte vil si, «kanskje man bare skal skru ned forventningene?» For generelt kan man vel si at høye forventninger skaper spenning, men også en risiko for skuffelse. Det sier seg kanskje selv.

Ta bryllupet. Den skjønne kjolen, den fine mannen, de gylne ringene, den snertne bruden, de vakre ordene, de store løftene…. Drømmen er finere enn realiteten. Ingen lover noe om «jeg lover å alltid hjelpe deg å vaske klær». Det hadde ikke passet seg, og høres langt finere ut med: «jeg lover å alltid være hos deg i gode og vonde dager». Men det er lite spesifikt… Drømmen er gjerne det. Litt utvisket. For søt og god.

Men skal man slutte å drømme for å sikre seg å ikke bli skuffet?

Jeg inviterer til en tydelig flopp: velkommen til hverdagsnyttårsaften!
Nyttårsfest som slutter 21.50 fordi barna skal sove, raketter som utelates av såkalt brå omtanke for de fattige som ikke har raketter, stjerneskuddene som utelates fordi man ikke går vil pådra seg forkjølelse i kulda, dressen som utelates fordi partnervalget allerede er foretatt, kjolen som erstattet med koseklær fordi det blir mer plass til mat i magen, og klemmer som erstattes med facebook-likes.

Hvis lista legges der, på forhånd, så er man jo sikret å ha det greit nok…

Nei, takke meg til….

Nyttårsfest som faktisk inspirerer til å glitre
Festen som legger opp til god mat, fine folk, og en refleksjon oppi det hele?

Ta Notting Hill filmen. Festen hvor de sitter og konkurrerer om det siste kakestykket. Hvem fortjener den mest? spør de. Den som har mest lidelse fortjener kaken. Så de prøver å overgå hverandre i hvem som har det ynkeligste livet for tiden. Og det er en sceanse med .. åh.. sånn som jeg liker. Tenk om alle bø like mye på seg selv, og sine vanlige sider..

Og så kan man jo ta en vri rundt nyttårsbordet i anledning jubileet… Rundt bordet skal man si noe som man foretok seg forrige år som gjorde at man smilte bredere enn ellers. Og hvordan gjøre mer av det i det neste.
Eller hvem som har vært den heldigste. Eller den ynkeligste….

Eller bare holde seg til en runde om de gamle gode mye latterliggjorte nyttårsforsettene. Forsetter er jo egentlig ikke dumt.. en vet jo at refleksjon over året som har vært, og hvilke mål man har i fremtiden kan være av det gode.

Forsetter: bakover og forover
Forsetter omhandler å se to veier på en gang. Bakover og forover. Visstnok stammer forsettradisjonen fra Romerriket, hvor folk sendte sine tanker til sagnkongen Janus som hadde to ansikter og følgelig kunne se både for- og bakover.

Hva har man lært?, hva har vært vondt?, godt?, søtt?, syrlig? Og hva man vil man foreta seg for å skape mer av det man ønsker seg i sitt eget liv i det kommende året. Basert på det foregående kan man strengt tatt prøve å foreta seg andre valg i det neste. Hvis man reflekterer.

Så hva med å kutte ut de der… bli tynn, bli mer perfekt, tjene mer penger, sove mer, spise sunnere, … og ta det skrittet lenger. Så blir det liksom ikke dømt til å mislykkes og kanskje en stund for å nå lenger i eget liv?

Gjennom hjernebarken
For mål nåes ikke ved å slenge de ut som en sjargong. År etter år, som på repeat. Nei, det må jo gjennom hjernebarken, og helst kobles på følelseshjernen også. En gjennomtenkt prosess om hva som en ønsker skal bli mer av det neste året.

Ja sånne ting.

I tillegg til riper i parketten, musikk og paljetter.

På forhånd; godt nytt år! Bli med meg videre i det neste! Eller ennå bedre, jeg håper for det neste året at du velger å bli med meg videre 🙂

Les også:
Om drøm og realitet, om høyder og fall, om forventninger og skuffelse.
Parforholdet AS