Å gå i terapi hos en psykolog eller psykiater innebærer en investering av tid, følelser og penger.
Motivasjonen er ofte smertelette. Noe gjør vondt; mellommenneskelig, i kropp, søvne og sinn. Målet er ofte å få til en endring av et slag, så som å få større frihet i sitt indre (mindre angst) eller få bukt med uønsket livsstil så som overvekt, undervekt, avhengighet.. Det kan være også et håp om igjen å få mening i tilværelsen og bekjempe dødsønsket. Mange har mer eksistensielle utfordringer, og ønsker vekst og bedre livskvalitet, så som i større grad klare å tro på seg selv, få hjelp til å bli mer autonom – med mer toleranse for sine følelser og tåle å trå feil.
Slike ting.
Må man møtes?
I Freuds tid var internett ikke en gang i den villeste forestillingsverden. Nå er det en stor del av vår virkelighet. Terapimetoder er i stadig utvikling, det forskes og det utprøves. Teorier og metoder endres i takt med empiri og ny generasjon psykologer. Det er også naturlig at kartet endres etter terrenget. I dag er terrenget i den sosiale verden både real-life og virtuell. Først internett-revolusjonen, mail etc. Nå er det det å ha internett i baklomma (eller veska for oss kvinner!) som er det vanlige. De aller fleste kjenner til sosiale medier, har en konto på twitter, facebook, og i hvert fall en mail (jada mamma!, du er med i nåtiden med en mailkonto!). Banker finnes nesten ikke lenger på hjørnet, ei heller postkontor. De er digitale. Folk ser kanskje asosiale ut der de sitter alene i stua med laptopen på fanget, men den gang ei. De er sosiale også bak mac’en eller pc’n. Møter folk, prater og deler.
Folk er blitt vant til en ny sosial form. Lik det eller ikke; den virtuelle sosiale verden hvor man ikke er fysisk nærværende men mentalt utgjør en stor del av folks sosiale liv – anno 2013. En «like» eller et «hjerte» er kommunikasjon, kommunikasjon som har vist seg å bety noe for oss (så ikke rist på hodet overbærende).
Endring i rammer
Tilbake til terapiform.
Kan man i disse tider droppe bussturen, venterommet og kontorbesøket når man skal til psykologen? Kan den som skal hjelpe deg til å se deg selv klarere, den som skal være en omsorgsfull lytter og tenketank, en container som rommer og fordøyer for/sammen med deg, som gir deg kunnskap om menneskesinnet og om psykisk smerte- kan du la være å møte den personen?
Kan man i stedet for det fysiske møtet chatte online? Møtes i videosamtale? Eller bruke god gammmeldags e-mail?
Rammene for psykoterapi er i stadig utvikling, i tråd med samfunnets utvikling. Sjelden ligger klienten på divan, det var vanligere før. Nå er det ofte korte terapier som gjelder, med undervisning og trening mellom timene. Terapi er ikke en statisk metode. Det forskes og det endres.
24-RRS / 24-office
24-RRS er en nettportal hvor du kan få psykologisk rådgivning! For det er blitt mulig å ha timer med terapeuten på internett. 24-RRS er en nettportal hvor du kanskje kan møte meg i fremtiden. Vi får se. Sånne skrivende sjeler som meg, tja.. hvorfor ikke?
Jeg har fått en presentasjon fra firmaet:
«Mange bor langt unna terapeuten sin. En kombinasjon av anerkjent psykoterapi og e-terapi kan være forsvarlig og nyttig. Man kan tenke seg en løsning der man kommer til vanlig time en gang i måneden, men holder kontakten og jobber videre via 24-Rapid Response som er like godt sikret som en nettbank.
24-Rapid Response gir ved flere av tjenestene brukere mulighet til å være anonym og er ment å være et lavterskeltilbud. E-terapeutene kan velge hvilke tjenester de ønsker å bruke. Pr i dag så er mail, chat, telefontjenesten og bestilling til en ”ansikt til ansikt” samtale klar for bruk, videokonferanse/IP kommer senere.
Søkeportalen har også en nettkursdel som kan kan beskrives som et klasserom på nettet der fagstoff blir presentert, veilederen underviser og all kommunikasjon kan foregå. I dette forumet kan tilpasset oppfølging av brukere også foregå».
Større tilgjengelighet
– Større likhet i tilgang til helsetjenester er et uttalt mål fra norske helsemyndigheter. En slik løsning kan gjøre det lettere for dem som bor i grisgrendte strøk, når brukerne ikke blir avhengige av å reise lang vei for å få hjelp. En annen faktor er at psykisk sykdom/ uønsket adferd fortsatt betraktes som stigmatiserende og at det kan oppleves mindre skremmende å ha kontakt med en terapeut som ikke praktiserer på hjemstedet.
Fleksibilitet, ulike behov og ønsker
– Utviklingen av plattformen har tatt høyde for ulike behov og ønsker, både fra brukere og terapeuter.
Noen terapeuter er skepsis til det å være tilgjengelig på nettet i utgangspunktet, andre er nysgjerrige og forsøker ut ”avatars” (visualisering av en person i et online miljø) som et spennende supplement til tradisjonell terapi. Internett har skapt muligheter og utfordringer. Mulighet til å gjøre terapi både mer tilgjengelig og virkningsfullt. Utfordringene er å benytte seg av de nye mulighetene uten at kravet til taushetsplikt og journalhold missligholdes.
Fordeler og ulemper?
En kombinasjon av e-terapi og vanlige timer hos terapeuten kan være det som gir de fleste fordelene. E-terapien kan bestå av en samhandling med terapeut slik som ved chat eller telefon. En annen mulighet er e-postmeldinger eller innlevering av såkalte prosessrapporter. Det kan også gis oppgaver som besvares på nettet eller praktiske oppgaver med spørmål som besvares.
Utfordringen ved meldinger (e-post) og chat er at en mister den nonverbale kommunikasjonen. Fordelen er at effekten av skriveterapi har vært kjent i lang tid er ofte nyttig i forhold til å få bedre oversikt over tanker og følelser.
Telefon er den tjenesten som kanskje har lavest terskel for bruk. Dette er en tjeneste der bruker er anonym og vil være mest egnet til støttesamtaler og konkrete spørsmål. Innringers stemmebruk vil være en viktig for terapeut ettersom at kroppsspråk og ansiktsutrykk ikke er mulig.
Muligheter for noen som ellers vegrer seg?
Noen pasienter synes at nærheten til terapeuten er avgjørende for terapien, og noen terapeuter har uttrykt bekymring fordi man ikke ser kroppsspråk og sinnsstemning hos pasienten når man kommuniserer på nettet. Andre igjen utrykker at det er en stor barriere som må brytes for å snakke om problemene sine foran en annen person i en terapitime. Dette kan handle om angst, panikkanfall, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, skam og skyldfølelse, impulsivitet og rigiditet.
Da kan nettet være en kanal der man snakker mer fritt. Brukere kan også oppleve at maktbalansen mellom terapeut og dem selv som jevnere fordelt ved bruk av e-terapi. Det krever også at pasienten må ta mer ansvar for sitt eget liv, noe som kan være positivt for framgang i terapien.
Om det hjelper? Ja, synes å være nok data å kalle det evidensbasert psykoterapi ja, for psykoterapiforskning har vist til gode resultater så langt…
Til slutt, litt på siden, må jeg gi en hyllest til skriftlig kommunikasjon:
Nettet og skriftlig kommunikasjon representerer for meg et møtepunkt.
Tenk bare på litteratur, alle timer jeg (du?) kan ha foran bøker og kjenne livets puls. Det som er mellom to permer kan være en hel verden. Å åpne en ny bok er spennende.
I ordene som kan komme skriftlig, skjer det så mye. En er ikke avhengig av det visuelle møtet.
Man får god plass til sin egen indre verden. Til sin fantasi. Til meg.
Uten den andres blikk.
Kommunikasjon er jo så mangt.
– Vel, hva er dine betraktninger?
Ole brumm får æren av siste setning: ja takk, begge deler.
Hilsen aktiv fagblogger, som etter hvert kommuniserer mye psykologi via tastaturet, men som allikvel føler en nærhet til leserne.
Kommentarer
5 kommentarer til “Online terapi – fra jobben eller hjemmet?”
I fraværet av visuelle holdepunkter arbeider vi onlinepsykologer i tilstedeværelsen av teksbaserte holdepunkter. Forskning og erfaring viser at internetbasert rådgivning og terapi virker, men vi mangler fortsatt tilstrekkelig viten om hva det er som gjør at det virker, og for hvilke personer og problematikker det virker best for. Uansett, klinikker på nettet er et spennede område og helsehjelp på nett er i en rivende utvikling.
Ja, det er mye som kan gis og deles via tekst. Du er som onlinepsykolog opptatt av feltet, det vet jeg. Og opptatt av at pasientrettighetene ivaretas, og at myndighetene må komme med gode retningslinjer for oss fagpersoner. Det er mange aktører der ute som tilbyr online-rådgiving, som ikke er autorisert helsepersonell. De kan kjøre på. Men vi psykologer må ivareta pasientrettighetene og jobbe for at retningslinjene blir gode. Anbefaler din side.
Det er en interessant utvikling du tar for deg.
Jeg tror dette du omtaler vil kunne fungere for mange. På samme måte som det fungerer å snakke med andre og kanskje likesinnede på nett. På den annen side er det noe med ikke-verbal kommunikasjon, som du nevner, som kan fortelle ganske mye. Både det psykologen og det brukeren formidler. For det er jo ikke slik at det kun er psykologen som leser mennesker og reaksjoner.
Jeg tror også det er mulig å lese mye mellom linjene om en bruker kun ord på nett. Og kanskje kan disse mellomrommene overta for noe av spontanitet, kroppsspråk og mimikk. Jeg opplever for eksempel etter å ha lest det du skriver her, at den lille henvisningen til mamma og e-post peker seg ut blant det andre du formidler, selv om du satte det i parentes.:)
Ha en fin påske.
Bjørn
Haha, ja… det formelle språket sier nok mindre enn det uformelle, som ofte er i parentes ;-)…
Og jeg må si utviklingen er interessant og spennende, tror mange unge bruker nettet til «psykoedukasjon» allerede, så som ung.no, og kvinner er godt i gang på sider som klikk.no. Legene har mange online tilbud, så som lommelegen og doktoronline, men det blir jo da mail og et enkelt svar på et spørsmål. Terapi er jo noe helt annerledes, og innebærer tid sammen – en relasjon, en allianse. Det blir et annerledes terapeutisk rom enn når man møtes ansikt-til-ansikt, det er sikkert.
ps. GOD PÅSKE 🙂 Fjellet uten trær er vakkert!!!