I starten av parforholdet finner man ofte på mange ting sammen. Man drar på tivoli, teater, reiser, trening, turer, kino og bowling. Man skaper opplevelser, som igjen skaper et godt samhold.

Etter hvert når paret har blitt et par, avtar som oftest slike sammensveisende aktiviteter. Kanskje fordi man egentlig ikke var så interessert i aktiviteten i første omgang. Kanskje fordi man har det fint sammen hjemme. Mange investerer mer i noe annet. Egne hobbyer. Egne venner. Egne reiser. Egen jobb. Og sånn kan dagene gå. En morgen våkner mange opp og savner å se den andre med nye øyne, og bli selv sett med nye øyne. Alt er blitt så rutine. Hverdag. Og mange parforhold opplever på et eller annet tidspunkt å nå et kritisk punkt. Hvem har vi blitt sammen? Hvem er jeg for deg? Hvilket mønster har vi kommet i? Liker vi det?

I psykologien er det godt dokumentert at atferden vår påvirker våre tanker og følelser. Siden vi mennesker er vanedyr, etableres mønstre raskt. Det er ikke alltid til det beste, men det er definitivt det enkleste. Siden vi vet at atferden kan være en sterk faktor, hva med å bestemme deg for å gjøre noe nytt for å bryte mønsteret? Oppdage hverandre på nytt ved å skape gode nye opplevelser sammen? Ved å prate like høflig og søtt, som til din bestevenn. Like respektfullt som til kollegaen. Like varmt som til barnet. Du kan se det skaper en reaksjon, som antagelig er til det beste.

Etablerte samspillsmønstre er ikke alltid lett å snu, det er klart. Men det er nokså lett å bestemme seg for små skritt for å komme hverandre litt nærmere igjen. Oppdage hverandre på nytt, på en måte. Hvis man vil da, selvfølgelig. Og klarer det. Det er jo ofte lettere sagt enn gjort. Men noe… er lettere gjort enn tenkt. Faktisk.

Godt forhold 🙂 og god helg!