Gode ord
Du betyr alt for meg, sa han vakkert.
Jeg elsker deg, sa han ømt.

De første gangene hun hørte det var det så gode ord. Det gav en spesiell gjenklang i kroppen hennes, og hun følte seg lykkelig. De siste gangene hun hørte det vekket det motsatte reaksjoner. Sinne. Frustrasjon. Til og med hat.

Du er en god medarbeider, sa sjefen.
Deg ønsker vi å beholde.
Du er viktig for oss.

En annen fikk forfremmelsen. En annen fikk jobben.

Hvordan kan gode ord vekke sinne?
Det gir da ingen mening, gjør det vel?
Har vi ikke lært at gode ord betyr så mye for den andre?
At vonde ord kan såre som kniver i brystet, mens gode ord løfter andre opp?

Svaret er at gode ord skaper en forventning om at det etterfølges av gode handlinger.
Ellers blir det tomme ord.

Ærlighet og tillit viktigere enn vakre ord i fine setninger
Gode ord er ikke vakre ord.
Gode ord er de ærlige ord.
Gode ord kan være smertefulle ord.

Du, vi må prate sammen, sa han stille.
Hun forsto at det var ærlige ord som ville komme. Ærlige og vonde.

Jeg elsker deg, men kan ikke prioritere deg.
Jeg beklager.

Og.. et jobbavslag med sannhet
Vi må prate sammen, sa sjefen.
Du får dessverre ikke jobben.
Du er en grei medarbeider å ha som vikar. Du gjør jobben din.
Men her kan vi ikke være personlige.
Du kan erstattes. Og jeg ser deg ikke som den best kvalifiserte.
Hvis du trenger mer enn det i din jobb, så forstår jeg hvis du vil jobbe et annet sted.

Sånn- der- da tar man ansvaret sitt.
Så slipper den andre å høre de vakre ord som ikke etterfølges med fine handlinger.
Det er bedre sånn.

Gode ord som blir tomme blir vonde ord på sikt.