Det er lenge siden Arnold svulmet over oss i Terminator.
Men jeg så ham. Jeg tenkte og følte. Jeg var sikkert for liten til å se den.
Det skulle være i 2029 at robotene regjerte.
Maskiner med kunstig intelligens uten empati regjerte verre enn de verste psykopater.
Smarte. Men ikke snille. Skummel kombinasjon, tenkte jeg.
Gåsehuden på armen og hjertebanken gjorde at jeg så videre, selv om jeg egentlig burde skrudd av.
Kunne robotene bli så menneskelige? Hva om de tok over verden? Hva om de var slemme?
Det er lenge siden Donald Duck fikk seg robot-hushjelp.
Roboten var nyttig.
Donald glad. Og lat.
Men til slutt kastet roboten Donald ut av sitt eget hus.
Donald = rot = søppel = vekk.
Det resulterte i at jeg bestemte meg for aldri anskaffe robot-hushjelp.
Nå nærmer vi oss 2029
Vi nærmer oss datamaskiner (roboter) med svært avansert menneskelig intelligens.
Datahjerner med tilnærmede nerveceller.
De er mer effektive enn oss i svært mange oppgaver.
Mang en mann og kvinne står med lua i hånda etter at roboten gjorde dem arbeidsløse.
Det store spørsmålet er ikke om robotene vil overleve – men om de vil forbli i vår makt.
Og vil de kunne ha empati?
Jeg er vel som de fleste andre
Jeg liker trygghet og forutsigbarhet.
Samtidig ønsker jeg spenning.
Denne drakampen står vi alle i – i større eller mindre grad.
Det er spennende å se for seg en digital påskekrim
Den gode roboten som blir herskesyk og får menneskehat på hjernen.
Vil du heller lese det enn de menneskelige Nesbøs karakterer?
Salgstallene er klare.
Vi mennesker vil fortsette å være mer opptatt av mennesker.
Selv om vi vil bry oss om dyr.
Selv om vi trenger naturen.
Selv om vi utkonkurreres av maskiner, og fascineres av dem.
Vår største fascinasjon synes å ligge i og for arten mennesker;
barnas velferd, samfunnets utvikling, livsglede og livssmerte.
Helse, omsorg og læring.
Ipad’ene viser oss den spede begynnelsen over inntoget i husstandens teknologi.
Psykologer hiver seg på, og anbefaler en rekke app’er som behandling av psykiske lidelser.
En app for å minne deg på å tenke grønne tanker, gå en tur og huske forpliktelsene.
En app for å forstå følelsene.
En app for ernæring.
Mens furbyene bråker i stua…
Mens Ipad’en lager påminnelsesvarsel-lyder….
sitter jeg å lurer på om vi 500 år fremme fortsatt vil lage bøker om betydningen av kos, berøring, blikkontakt og omsorg.
Å kose en robot? Den boka frister ikke.
Roboten – din skytsengel. Den boka frister vel selv ikke prinsessen.
Påskekrim
Hjelperen får seg et lite virus.
Den får en liten feil.
Kall det en sykdom.
Den begynner den å «tenke feil» og «handle feil».
Den går fra venn til fiende.
Dette var science fiction. Det er ikke det lenger. Nå er det vel science.
Hva skal være fiction nå da? Et liv uten maskiner.
Reis bort på en liten påskehytte.
Ta med seg påskeharen, påskebøker, påskespill og påskegodt.
Kutt teknologien.
Lås deg inn på en liten fjellhytte med utedo.
Se på himmelen og se om fraværet av lysene på bakken gjør stjernene sterkere.
Se om du fortsatt husker brettspill og hvordan man blar i en bok.
Og ja, heldigvis! Vi mennesker kan den reisen. Vi er kulturbærere, historiebærere og romantiske.
Vi bryr oss om slektstreet, bakover og forover. Vi gråter av musikk, og elsker uten å tenke på barneproduksjon. Vi blir syke uten kroppskontakt. Vi ler.
Det kan ikke maskinene.
1-0 til oss.
Ha en god påske!
Og vil du virkelig skjelve i spenning; les Jo eller Unni eller Karin, ikke en psykologblogger som vil passe på menneskeheten. Kom deg av gårde nå 😉
Kommentarer
2 kommentarer til “Påskekrim: robotene kommer”
Veldig Interessant! Personlig tror/føler jeg på meg at Blade Runner, ikke er science fiction lenger, om noen tiår. Er både svært fascinert og skremt av de mulighetene som både bioteknologi og genteknologi byr på. I dag er det vel ennå strenge regelverk i de fleste land , når det gjelder både gen/bioteknologi. Og det er bra! det jeg frykter er at en nasjon eller konsern, ville finne mulighetene som ligger i disse to feltene altfor fristende til å la være å «tukle» med dem.
Takk for kommentar. Blandingen av fascinasjon og frykt ja, kjenner den jeg og. Det er så mye lovende, spennende og godt som har kommet og kan komme av teknologien. Men det er nok like mye som ikke bærer gode frukter. Genteknologi som du nevner. Våpenteknologien og flyfarten, kommunikasjonsverktøy. Enn så lenge ligger den spennende teknologiutviklingen i menneskets hender godt beskyttet av lovverk og regler. I de godes hensikt (som er en vanskelig definisjon forøvrig) kan teknologien hjelpe oss videre. Men…. tidene før oss har vist at mennesker kan komme langt på avveie i sine gruppebeslutninger. Hitler ville frydet seg med de mulighetene menneskeheten har i dag, han ville vel klonet seg selv – og slettet ut de fleste andre (det klarte han forøvrig meget godt med primitiv teknologi i gasskamrene forøvrig). Det gjelder å ha gode demokrati i bånn – hvor det ikke er rom for vonde herskere. Eller at robotene ikke overtar da… – men akkurat det siste bærer vel fortsatt litt påskekrim-fiction over seg 🙂