Tenk deg at du har et indre rom. Kanskje et indre rom så stor som en vakker ballsal. Så kommer det en vond følelse inn i rommet, men det gjør ingenting, fordi du ser den godt, forstår den godt og har vakre indre tanker i den indre ballsalen. Vi mennesker har minst 11 grunnleggende følelser, eks glede, ømhet, redsel og sinne. Noen følelser har høy fysiologisk aktivering (frykt, sinne, glede), mens andre lav (ømhet, trist, dårlig samvittighet). Noen følelser er mer positive i sin karakter (glede, ømhet, interessert eller ivrig), mens andre er mer negative (trist, skamfull, sint eller redd). Det å ha plass til egne følelser er ikke alltid så lett. Noen kjenner at de har liten plass til følelser. Under stress kan vi alle merke det. At ballsalen liksom blir snevret inn til et rom på størrelse med en ert. Da er det veldig mye lettere å bli overveldet av sterke følelser, dersom det ikke egentlig er plass til dem.

Det skapes store vansker når vi ikke har plass til dem. Det kan til og med hende at det frister å koble dem helt ut noen ganger. «Nei til følelser», «Ta ut kontakten» og «Koble oss fra». Ved å koble ut følelser kan alt gå så greit. En stund. I en robotaktig funksjonstilværelse.

Men på sikt skapes smerte. En hvit smerte. Som ingen ser. Eller hører. Smerten er stille. Man lengter etter å koble seg på igjen. Kjenne følelsene rive i kroppen. Kjenne varme, ømhet og glede. Få tak i sinnet, sorgen og frykten. Da råder jeg deg til å koble på strømmen igjen. Sett inn kontakten, og velg å ha følelser og forsøk å møte dem med vennlighet. Selv frykten.