Tja, hva skal man si om stresset?
Om sårbarhet og stress? Om disponering for å være stresset? Om underliggende sykdom som blomstrer ved økte stressorer? Jo, det man kan si er samstemt: dette er nyttig og viktig forskning, i stadig utvikling. Feltet omfatter flere fagområder; biologer, nevrologer, psykologer – det er bredt. Hvorfor? Fordi stress er biopsykososialt. Og tiltak kan settes inn på flere fronter.
Trange blodårer og økt mageomkrets, utslett og økte astmaanfall
Det forskere ser ut til å finne mer og mer ut av,
er ‘stressets’ effekt på helsen, den somatiske helsen for å spesifisere.
Det å bli psykisk oppjaget over lengre tid, er ikke ufarlig. Stress er ment å redde oss i en faresituasjon. Flykt-kjemp responsen skal få deg i raskt høygir der fart eller handlekraft trengs. Men hverdagsstresset, det mellommenneskelige og det indre presset, feks de som skårer høyt på nevrotisisme (de som grubler, tviler på seg selv, sjekker og kontrollerer, bekymrer seg, sover urolig etc), øker vårt kortisol nivå (målt over tid) og reduserer immunforsvarets t-celler. Mennesker med en mer laid-back stil, de som har lært seg å le av sine feil og sover godt uansett type utfordring, ikke tar seg selv eller andre så alvorlig og klarer seg med det de har- vel… en kan vel ane at deres nervesystem og autonome system er i grei balanse?
Type A mennesker
De jager avgårde. Banner i trafikken. Legger seg på hornet ved første anledning.
Tripper i køen. Løper hit og dit. Har et anstrengt ansiktsuttrykk, med kjevene stramme og brynene harde. De er kanskje ambisiøse (men kanskje ikke mer effektive?). Frustrerte.
Har etter hvert god radius rundt magebeltet, høyt blodtrykk og … trange blodårer.
De er stresset i kroppen – med et autonomt system konstant under press, hvor stresshormonene er i sving og nervesystemet i spenn.
Rett balanse i livet
En moderat mengde stressorer kan håndteres på kort tid. Men ikke på lang tid. Det må være rom for å ta en pause. En stressdempende pause. Mindfulness er en teknikk i vinden. Likeså kan yoga vise til gode resultater. Ja, empiri… ikke bare «ah- det føles behagelig». Behagelige følelser har biologiske spor… du husker?? Du vet nok.
Siste nytt fra Medline Plus
Par som strever i parforholdet har lavere immunforsvar og høyere kortisolnivå enn par som ikke strever. Mange variabler kan påvirke. Men samtidig, det er kjent fra forskning på mange dyrearter at immunforsvaret er negativt påvirket av stressorer, så som i forsøk med rotter hvor de lever under dårlige og uforutsigbare forhold. De utvikler svulster her og der, og dør raskere – enn rottene med de gode forhold.
Så… når jeg leser at det skal ganske liten innsats til for å dempe stress… så prøv.
Men klart, noen ganger er man i en livssituasjon som er en krise. Barn med sykdom over tid, ekteskapsproblemer, egen sykdom, eller annet avgjørende. Da er det ikke enkelt. Men det er verdt å søke hjelp, det er det i hvert fall.
Ta vare på deg selv. Flyverten har skjønt det; plasser oksygenmasken ikke bare på de andre, men også på deg selv.
Ha en fin kveld!
Kommentarer
2 kommentarer til “Stress og helse”
Eller som vi (flyverter og vertinner) sier «ta først på din egen maske, før du hjelper andre».
Veldig bra skrevet. Jeg likte også den forrige bloggen godt. Gleder meg til epigenetikk!!
Flott! Liker tilbakemelding på det som funker. Og tja, hvorfor sa jeg flyvert og ikke flyvertinne? Må være mitt iboende behov for å jobbe mot kjønnsfordommer 😉 ? Uansett, flyvertinne eller flyvert – ordene dere sier i sikkerhetsrutinene kan med fordel overføres til andre situasjoner i livet enn flykræsj!