I serien sykt perfekt møter vi samfunnets engasjement og bekymring for dagens unge. En ting er de fine unge som åpner opp sitt liv for oss andre å se. Modig! En annen ting er programmets vinkling om at det er en generasjon perfeksjonister som stresser seg syke før de egentlig har begynt.
Jeg må trå varsomt her! Jeg jobber jo med ungdom og er psykolog. Men jeg har også vært ungdom. Og jeg har lest om andre voksne som har vært ungdom. Kierkegaard skal ha skrevet at han ikke turde sette barn til verden. Dette da livet var såpass krevende og at han så det som et stort ansvar å sette gaver inn i lidelse. Kierkegaard var klok. Det sies i hvert fall.
Da jeg var ungdom var exctacy-trusselen på forsiden av dagens aviser daglig. Ungdom og partydop. Farlige kjemikalier ble mixet. Flere døde. Men de fleste gikk videre. Det var lister på skolen om hvem som var deiligst. Jeg ville ha beste karakter i alt. Og fin kropp. Og være morsom. Og kul. Og flink. Men det gikk sånn nogenlunde avgårde allikevel. Omgangskretsen min besto av folk som også ville være flinke og kule og feste og trene og være populære og ha sex ikke for tidlig og ikke for sent og som gråt seg i søvn, men sminket det vekk dagen etterpå. Da mamma var ungdom var det sikkert helt fantastisk. Ingen krav. Ingen PC. Eller da bestemor var ung. Bare fryd. Bortsett fra 2.verdenskrig da. Men trist var hun nok sjelden. Hun smiler på bildene. Hun må ha vært lykkelig. Og trygg.
Eller har Kierkegaard rett? At det er krevende å være i live. At uansett hvilke ungdom du spør så vil det kunne komme banneord på at livet er helt for j*! At angsten for å være på siden av de andre er enorm! At usikkerheten skaper stormer i sjelen! Jo… jeg tror det er vanskelig å være ung i dag. Og da jeg var ung. Og da mamma var ung. Og mormor. Og moren til mormor. Moren til mormor måtte kjempe kamper for å få være prest i en kirke. Det var uhørt den gang. Moren til mormor hadde ørten barn og prevensjon var forbudt. Mormoren til mormor. Og mormoren til mormoren til mormoren. De har alle kjempet kamper. De har alle opplevd stormer i ungdomssjelen. Grått av tristhet. Ropt av sinne. Tenkt at livet er håpløst. Men de har også gått videre på livets sti. De har også opplevd fyrverkeri av glede, forelskelser, kjærlighet og latter.
Sånn er livet, kjære ungdom.
Sånn er livet.
Kommentarer
2 kommentarer til “Sykt ung”
Godt skrevet 🙂
Tror alle generasjoner har sitt å stri med, mer eller mindre!
Selv er jeg en del av generasjon-perfekt og prøver å leve best mulig med en vanskelig barndom og tidligere spiseforstyrrelse. Uansett hva man har opplevd og strever med lærer man av det og trolig blir styrket. Tror at motgang gjør oss sterkere, bare det ikke blir for mye motgang og man nesten ikke orker mer. Jeg er takknemlig for hver dag. Fortsatt må jeg må jobbe med meg selv og ta noen tunge tak.
Det som «tar» meg mest er håpløsheten av å ikke få fast jobb, til tross for bachelorgrad og årrstudium, samt noen deltidsjobber. Men jeg gjør det beste ut av det og prøver så godt jeg kan. Ender ratt opp med en ny utdanning fra høsten 😉
Hei. Takk for svar, Tone! Og lykke til!
Jeg har et spørsmål til deg, som jeg stiller til så mange som er 10-20 år yngre enn meg.
Hvordan er det å ha et «generasjon-perfekt» navn i bevisstheten når man tenker på seg selv?
Hjelper det til å forstå og ta tak i høye krav – eller kan det være selvoppfyllende?
Jeg tenker at alle slike kallenavn på generasjoner har noe for seg og de navnene som «treffer» noe får leve – de andre svinner hen.
Men jeg har aldri helt klart å se min egen generasjon utenfra.
Jeg snakket med en kollega her en dag, som mente hele samfunn kan bli syke. Perfeksjonstsamfunnet kan jo være en slik betegnelse for et sykt samfunn. Men jeg vet ikke helt… Det er jo også godt med høye ambisjoner, godt å bli god på matte og samtidig delta i idretten! Ambisjoner er godt å ha, en drivkraft i livet.
Hvem blir syke av presset og hvem stimuleres? Jeg vet ikke, men det gjelder å ikke bli for opptatt av at man skal prestere til pers – så lenge man lærer noe av det og er i bevegelse….
Hilsen Kristina, 37 år 🙂