I dagens helsevesen blir økonomiske modeller benyttet for utforming av godt helsearbeid. Behandlingen styres etter kost-nytte prinsipp, og produksjonen måles. Kvalitetsmålene er mer uklare.
Skille mellom effektivitet og produktivitet
Mahoney (1990) definerer effektivitet som i hvilken grad det er overensstemmelse mellom de målene man har og de resultatene man faktisk oppnår. Effektiviteten kan altså ikke telles enkelt, man må se på måloppnåelse. Produktivitet, eller effisiens, er der i mot forholdet mellom resultatene man oppnår og de ressursene som er brukt for å oppnå resultatene. Ressurser kan telles. Men i norsk helsevesen blandes begrepene ofte. Vi sier at et sykehus har blitt mere effektivt hvis det behandler flere pasienter innenfor like store (eller små) budsjetter som tidligere, mens det vi egentlig mener er at det har økt sin produktivitet (Henning Bang, 2008).
Bruce var effektiv, men ikke produktiv
Jeg synes Bruce Springsteen var særdeles effektiv på konserten den 2207, ettårsmarkeringen for terroren i Oslo. Han sang kun en sang, han sang den på en rusten ufullkommen måte, han sang så mange gråt. Full måloppnåelse om å bringe frem noe ekte, noe sårt, og samtidig ikke ta for mye oppmerksomhet. Men han var ikke produktiv! Når han først har tatt mikrofonen. Når de først hadde gått i gjennom all logistikken. Når de hadde båret alle instrumentenem og brukt av tiden til arrangementkomiteen og av deres egen dyrebare tid. Da burde han ha sunget 20 sanger. Fort. Det hadde vært produktivt!
Nei, la oss bruke ufaglærte folk til å sette opp hus i full fart, så får det heller rase ned etterpå, la oss bli mer produktive! Spesielt samtaleterapi, kanskje finne en fast-play button, så det ikke trenger å ta så lang tid med alle ordene?
Kommentarer
2 kommentarer til “The Boss var lite produktiv”
Ja, jeg har tenkt på dette med roboter jeg også 😉 Roboten kunne gitt litt psykoedukasjon, mens jeg skrev notatet. I tillegg lært roboten om affektiv inntoning. Dataprogrammert speiling. Men det er bare det at vi mennesker synes merkelige der, vi liker ikke roboter så godt. Vi liker menneskekontakt. Som Bowlby fant ut på 60-tallet. Sjimpansebabyen ville heller sulte enn å hente mat fra robotsjimpansemammaen. Det hjalp riktinok når roboten ble dekket med varme håndklær så det ble litt koselig. Et annet studie med menneskebabyer som så sin mamma på videosamtale, var det med vilje litt forsinkelser i overføringen. Babyene ble fra seg av fortvilelse, da de ikke opplevde en inntonet samtale.
Men jeg tror vi nok kommer dit, at roboter vil gjøre mer og mer.
Men de gode møtene, det .. det tror jeg ikke teknologien vil klare, og da.. vel da er det egentlig utgjort.
Ja, vi lever jo i rasjonalitetens tidsalder så dette burde jo være på sin plass:).
Ritzer(2010) mener at tilslutt vil saksbehandlere på et offentlig kontor kunne bli erstattet av roboter, den dagen man klarer å kontruere en robot som koster mindre å produsere enn hva det koster å ha en person ansatt på kontoret til å gjøre jobben.