The talking cure
Freud var vel ikke den første, men han var i hvert fall en pionér i sitt fagfelt. Kunne det virkelig være slik at en nevrolog (lege med spesialitet i nevrologi) begynte å prate med de sykeste pasientene – og mente det skulle være nyttig? Ja.

Når du leser min blogg, så vet du antagelig at jeg er psykolog – og at jeg er godt kjent med «the talking cure».
Det diskuteres hvorfor det virker, og det fins ulike teorier og retninger i faget – men at det virker for de fleste, er godt dokumentert. (Hva det vil si at det virker? At klientene selv rapporterer om en bedring, samt at det bekreftes av klinikers vurdering og at det viser seg i det generelle funksjonsnivået i hverdagen).

Fra et biologisk perspektiv kan samtaleterapi virke fordi det regulerer stressaksen, det blir større indre rom for å håndtere vanskelige tanker og følelser, slik at kroppen ikke blir satt like mye i beredskap.
Fra et psykologisk perspektiv kan det virke fordi en får løst opp i nedfelte automatiske mønstre i sitt liv, og får ved hjelp av en annens ro og klokskap tid til å se på seg selv med nye og mer omsorgsfulle øyne.
Fra et sosialt perspektiv kan det være nyttig fordi en får hjelp til å fungere i systemet igjen. Familien, jobben, med mere.

Derav navnet biopsykososialt.
Skillet er jo ikke egentlig eksisterende.
Hvem kan skille psyke og biologi?
Vel…. det eneste måtte være at bevisstheten som sitter i hjernen er unik. Den kan observere kroppen, samtidig som det er en del av den. Men ja – nervesystemet har hovedsete i hjernen, men jobber samtidig veldig på egen hånd uten bevissthetens innblanding eller viten – der ute i kroppen.

The reading cure
Jeg kom over en interessant bok: Når kroppen tenker.
Der beskrives i et avsnitt om bibilioterapi. Altså terapiform som handler om at en gruppe mennesker leser høyt i litteratur for hverandre. Å lese høyt, høre sin egen stemme, samtidig som nye litteraturstimulus påvirker – har selvfølgelig en effekt. Jeg mener, hvem ville argumentere mot at Mozart påvirker eller Rihanna? Hvem ville argumentere mot at en bok fester seg og gjør noe med deg- og derfor også din måte å tenke på og din kropp.

Biofeedback er litt «in». Og jammen likte jeg denne teksten om at litteratur lest høyt fra dine egne lepper har en stressreduserende funksjon- du glemmer deg selv men er samtidig tilstede og sammen.

The reading cure – bare navnet klinger jo vakkert
Vakrere enn medisiner. Kan det ha samme effekt, spør du? Ja, i teorien så kan det jo det. For…. når psyken blir opptatt med lesing av god litteratur, så blir kroppen likefullt påvirket. Akkurat som kroppen din blir påvirket når du tenker på terrorangrep på norsk jord, så blir den påvirket av å lese en tekst høyt.

Videre om vår interessante kropp får du snart i et nummer av Stella.