Den ene etter den andre takker ved utskrivingstidspunkt.
De sier:
«.. Dette stemmer ikke med det bildet jeg har fått av psykiatrien». Jeg har jo fått god hjelp til å komme meg gjennom mørket. Av gode fagfolk, som smiler og vil vel. Som lytter, gir råd og drar lasset med meg.
«Hvor har du fått et bilde av psykiatrien fra? Og hvordan ser det ut?»
«Via media så har jeg jo tenkt at det står dårlig til…. At de gir deg en resept og løper videre… At det ikke nytter… At det er stusselig».
«Ok. Så det har vært til nytte for deg. Det er hensikten. Ingen hensikt med behandling hvis det ikke hjelper..»
«Jeg visste ikke en gang at det var mulig å få hjelp…!»
«Det er det altså… Hvis man ligger nede er det hjelp å få. Hvis man tar i mot, vel og merke.
Er med på endringsprosessen. Tør å involvere seg i terapi, og jobbe på egen hånd… Og bruker tid».
«Jeg er egentlig sint over medias belysning på alt som er galt med psykiatrien».
«Ja, psykiatri eller psykisk helsevern, ..det er mye fint i Norges helsesystem. Mange får hjelp. Det forskes på nye samtalemetoder. Det å hjelpe folk er i tiden. Men det er mye som ikke fungerer også, mangel på ressurser og at folk kommer for sent inn grunnet strenge inntakskrav.. Da er det vanskelig å hjelpe folk også, de er liksom for dårlige til å bli tilgjengelig til endring. Men det er også mye som fungerer og mange dyktige fagfolk.»
«Jeg vil skrive et sint leserinnlegg». «Om at de ikke må svartmale sånn».
«Ja, hvis de trykker det da…. Ingenting er som en dårlig nyhet. «Psykolog skrev ut psykotisk pasient for tidlig, førte til døden..» – det selger bedre enn «takk for hjelpen, det var godt»… Sånn er det bare. Se på Nyhetene, og tell på en hånd hvor mange ganger de kommer med gode positive nyheter. Det er ofte krigføring, hat, vold, seksuelle krenkelser – og deretter en artig gladnyhet om en som synger med nesa eller noe annet rart. Det er sjelden gode nyhetsreportasjer om ting som fungerer.
Ting skal selge. Media er mestere til å fange folks oppmerksomhet. Frykt er en god lasso. Håp liksom litt mer kjedelig. Litt mer «ukeblad/kvinneblad-swong» over det. Litt enkelt med håp og glede liksom. Mer kvalitet med alvoret. For å si det sånn, når du skal kose deg kjøper du Jo Nesbøs siste morbide historie – ikke fordi det er hyggelig – men lidelse og frykt er interessant.
Men likevel, godt å høre at psykisk helsevern ga deg en mulighet til å få håp i din tunge periode, at god medikasjon fungerte, og at du vil spre budskapet.
Kommentarer
7 kommentarer til “Trodde psykiatrien var stusselig..”
Det faktum at psykiatrien forlenger og gjør livet bedre til tusener av mennesker hvert år er liksom ikke så tellende.
Synd og litt rart at fokuset ikke er mere på dette.
Det er vel ikke spennende nok kanskje.
Viktig innspill, takk for det. Jeg ser som sagt mange som får god hjelp, både samtaleterapi og medikamenter, og jeg ser også dem som ikke har fått god nok hjelp. Det er viktig med dekning av psykisk helsevern, en nyansert dekning. Men du vet, det selger ikke som en god skrekkhistorie.. sånn er det vel bare..
Ja, det er desverre sånn at de fleste bare hører om/på de negative skrekk-eksemplene fra psykiatrien.. Selv har jeg ikke latt det påvirke mitt bilde av psykiatri noe særlig, selv om jeg gikk mange mange år før jeg faktisk fikk den hjelpen jeg trengte. Men så er det også en gang slik at mange ser på psykiatrisk hjelp som noe bare svake og oppmerksomhetssyke folk trenger og at det er helt meningsløst, og jeg tror det dermed kan blir lettere for å tro på de skrekkhistoriene enn at det faktisk hjelper.. Ikke vet jeg, som sagt har jeg endelig blitt heldig og fått den hjelpen jeg trenger 🙂
Ja, kritikk er viktig. Kritikk innebærer grundig belysning/analyse av hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er svært viktig i psykisk helsevern.
Systemkritikk er viktig. Individkritikk mindre relevant. Systemet er sterkt, presset sterkt og kritikkverdige forhold på systemnivå må frem for at arbeidsforholdene blir bedre.
Jeg har ikke nok fingre på mine hender til å ramse opp forbedringspunktene i psykisk helsevern. Min spesialistoppgave handlet om hvordan den økonomiske modellen på psykisk helsevern er en modell som ikke passer med det huset som skal bygges. At kart og terreng ikke passer så godt. Effektivitetsmålene har vist seg å være svake. Det må måles kontinuerlig om hjelpen som tilbys når frem, om hvordan folk hjelpes i det lange løp. For eksempel å få folk i behandling tidligere, heller enn sent. Mens de ennå er tilgjengelig for å endre seg, endre på ting.
Jeg har heller ikke nok fingre til å ramse opp alle de tingene som psykologer og annet helsepersonell får til i sin trange hverdag. Alle møtene som er til hjelp. Alle tårene som er grått. Alle smilene som har brutt opp det triste ansiktet. Jeg og mine kolleger skulle virkelig trengt blomster på bordet noen ganger, fra sjefen – fra media, for innsatsen i den tøffe jobben. Bonus er greit at uteblir, vi er tross alt ikke i det private næringsliv, vi er tross alt del av et stramt helsevesen – non-profitt på alle måter, men ekte belønning må til for å holde motivasjon oppe. Så som kunnskap om hvordan man blir en ennå bedre klinisker, og hvordan en kan vare lenge i yrket. Tilrettelegging for å ha god praksis, i stedet for belastende praksis.
Så jeg gir meg selv litt ros 😉 , og mine pasienter håp !!. Det nytter å dele, søke hjelp, ville endre seg. Det nytter å prate. Øve. Være modig. Søke.
Ikke låse seg i sement. Men være mer bevegelig.
Takk for fine innspill. Lykke til med studievalget Marie! Mye spennende i faget, og mange endringer er nok på vei i helsevesenet, så ta sjansen -hvis mennesker interesserer deg 🙂
Hei.
Selv har jeg angst, og har derfor hatt et par møter med det psykiske helsevern. Det siste møtet funket, de før det gjorde det ikke. Men sånn er det vel med det meste. Ikke alt fungerer, over alt, alltid, for alle.
Det blir litt som med livet i seg selv. Ikke alt ved livet er en opptur, det betyr likevel ikke at alt som har med liv å gjøre suger.
Ha en fin helg.:)
Bjørn
Jeg ble veldig glad av å lese dette innlegget! Fint å lese om historier som gir håp, og ikke bare de triste historiene som har vært i media i det siste. Jeg planlegger å begynne på profesjonsstudiet til høsten.Etter å ha lest dette innlegget ser jeg virkelig fram til det 🙂
Hei!
Så fint å høre, at dine klienter har hatt gode opplevelser hos deg.
Jeg tror det er viktig å fortelle, både om de gode og de dårlige opplevelsene innen psykiatrien.
Gode opplevelser gir håp. Dårlige opplevelser kan være med å bidra til endring.Begge deler trengs, om ikke alt er like velskrevet alltid, når man leser ulike blogger.
Bibbi