En vanlig medarbeider jobber i vårt firma.
Han drikker 1 kopp kaffe om morgenen. Spiser litt mat.
Leser overskriftene i avisen.
Ser seg i speilet og tenker, uff- jeg burde trent mer.
Kammer håret.
Retter på kragen.
Pusser tenna.
Går ut døra.

En vanlig mann som setter seg bak rattet.
Kjører 10 km/t over fartsgrensen.
Enkelte steder.
Der hvor han vet at det ikke er fotoboks.

Han skummer radioen for innhold.
Skipper debatten på P2 og går rett til NRK alltid nyheter.
Hører på sporten.
Ergrer seg.

Han banner når han ikke får parkeringsplass.
Lurer et øyeblikk på om han burde stemme FrP,
men slår det fra seg.
Han føler seg mer mot midten.

Han sier hei til kollegene.
Setter seg på kontorstolen.
Åpner dagens mail.
Setter i gang med oppgavene.
Tar en kaffe i korridoren.
Glemmer å sette den inn i vaskemaskinen.

Da han søkte på jobben måtte han si seg som helt original.
Ut over det normale spennende og dyktig.
For de søkte etter en ekstraordinær.
En positiv medarbeider, som var god på å skape gode relasjoner,
en med stor arbeidskapasitet, en utadvendt idéskaper,
en sosial, gøyal, veldig smart fyr.

Det viste seg at han var veldig vanlig.
Men det var i grunn de andre som fungerte godt der og.
Så det var nok like greit.